Torsdag 14.11.2019 - Uke 46
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Med luftputebåten Sabvabaa som forskningsstasjon gjør to eventyrere og forskere banebrytende vitenskapelige undersøkelser i det mørke, kalde Polhavet. På lørdag er det risengrynsgrøt.


530x285 KristoffersenProfessor emeritus Yngve Kristoffersen borer et hull i isen for geologisk prøvetaking. Foto: FRAM-2014 / 2015

I hele høst har ekspedisjonsleder Yngve Kristoffersen, professor emeritus ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen, og eventyreren Audun Tholfsen drevet på et isflak i Polhavet, fysisk isolert fra omverdenen.

De lever og jobber på forskningsstasjonen og luftputebåten Sabvabaa som er fullt utstyrt med måleinstrumenter, kommunikasjonsutstyr og nødvendige forsyninger.

Interesse for Lomonosovryggen

Ekspedisjonen FRAM–2014 / 2015, som for alvor var i gang da de forlot isbryteren Polarstern 30. august, er først og fremst en ekspedisjon i geologiens navn. Dens viktigste mål er å øke vår forståelse for geologien i Polhavet, som regnes som Jordas minst utforskede område.

Den opprinnelige planen var å utføre geologiske undersøkelser langs Alpharyggen, men da isbryteren i august ikke nådde fram, ble Lomonosovryggen hurtig forfremmet til ekspedisjonens viktigste forskningsobjekt.

Lomonosovryggen utgjorde en gang den ytterste delen av kontinentalsokkelen nord for Svalbard og Franz Josef Land, og målet er å innhente sedimentprøver. Spesielt av interesse er sedimentene av kritt alder.

Den gangen var Polhavet et mer eller mindre et lukket basseng med sjøtemperaturer på flere varmegrader.

Nye observasjoner

Ekspedisjonen har nær kontinuerlig samlet seismiske data og ekkoloddmålinger. På Lomonosovryggen observerte de sterke seismiske amplituder under havbunnen som tyder på et høyere innslag av sand enn hva en ellers finner i dyphavet.

Tilstedeværelsen av sand mener de kan skyldes undersjøiske ras fra ryggen.

De to forskerne har også oppdaget en 300 meter tykk lagpakke som lå over en inkonformitet på toppen av Lomonosovryggen.

Tidligere vitenskapelige boringer i området har konkludert med at den øverste lagpakken består av sedimenter avsatt for mindre enn 56 millioner år siden.

Under inkonformiteten har de observert en prograderende seksjon med helning mot Makarovbassenget. Eldre, dypere lagpakker viser derimot at transportretningen var mot ryggen, ikke fra den.

På et tidspunkt har det derfor skjedd en fundamental endring i transportretningen for sedimentene.

Observasjonen kan ifølge forskerne gi verdifull kunnskap om sedimenttilførsel og tidligere tiders bunnstrømmer.

530x347 Seismikk og kjerneSeismisk seksjon som viser et tverrsnitt delvis over Lomonosovryggen. En inkonformitet utpeker seg. Det ble også tatt en kjerneprøve herfra («Core location»). Illustrasjon: FRAM-2014 / 2015

Løse steiner og kjerner

Ekspedisjonen har samlet en håndfull prøver fra havbunnen så langt, både i form av løse steiner fra overflaten og sedimentkjerner under havbunnen.

Den kanskje beste prøven så langt er en 30 centimeter lang kjerne som kan representere en 30 000 år lang avsetningshistorie. Prøven ble samlet inn for det EU-finansierte prosjektet ice2ice, som har som formål å forstå hvilken effekt endringer i arktisk sjøis kan ha på klimaet.

Det har også blitt samlet inn en prøve av sedimenter som befant seg under inkonformiteten på Lomonosovryggen. Dette kan dreie seg om sedimenter av mesozoisk alder.

I ukesrapporten fra ekspedisjonen beskrev forskerne disse sedimentene som kohesive og kremhvite i farge, noe de ikke tidligere var kjent med fra Polhavet.

Ved hjelp av enkelt utstyr og litt oppfinnsomhet har de to ekspedisjonsdeltakerne også – trolig for første gang i historien –gjort filmopptak fra havbunnen i Polhavet.

Disse opptakene, der det ved flere anledninger ble observert dyreliv, vil kanskje først og fremst komme til nytte for biologiske fagmiljøer.

Mer enn geologi

530x353 Camp lifeLuftputebåten Sabvabaa driver på isen og er forskernes hjem og kontor minst frem til våren 2015. I Arktis er det mørketid og temperaturen har vært under – 40 °C. Foto: FRAM-2014 / 2015

Sabvabaa har nå passert Lomonosovryggen. Men ekspedisjonen fortsetter. Frem til våren vil forskerne fokusere på oseanografiske forhold, vær og vind. Dette gir verdifulle data for forskere som jobber med klima, oseanografi og meteorologi.

Luftputebåten skal etter planen drive mot Nordpolen og videre til Framstredet. Det er forventet at de når iskanten sommeren 2015.

I mellomtiden blir det mange lørdager med risengrynsgrøt. For det er viktig å ha faste rutiner når man lever så langt borte fra sivilisasjonen.

Du kan følge ekspedisjonen på Geonova.no som publiserer ukentlige rapporter.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 713


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: