Lørdag 18.9.2021 - Uke 37

Samarbeidspartnere

Undersøkelser av levende og døde muslinger på og under havbunnen indikerer at metanlekkasjer har gått i rykk og napp rundt Svalbard.


530x397 ambroseWilliam Ambrose er gjesteprofessor ved Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved Universitetet i Tromsø. Foto: William Ambrose

- Muslinger fungerer svært godt som arkiver fordi de kan gi oss informasjon om tidligere tiders klima og miljø med en årlig oppløsning, forteller William Ambrose.

Ambrose er gjesteprofessor ved Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved Universitetet i Tromsø og jobber til vanlig ved Bates College i USA.

Som en del av havbunnsgruppen i CAGE undersøker Ambrose hvordan og i hvilken grad metanutslipp fra gasshydrater påvirker livet på havbunnen.

I fjor sommer gjennomførte forskerne undersøkelser og prøvetakinger ved flere lokaliteter rundt Svalbard og i Barentshavet der metanlekkasjer forekommer.

- Det er nesten ingen som tidligere har undersøkt livet på havbunnen i områder med metanutslipp i Arktis, påpeker Ambrose.

Ifølge Ambrose er det generelt lite liv å spore på bunnen i dyphavet. Årsaken er mangel på sollys som er viktig for organismer som lever av fotosyntese.

Men der metan siver ut av havbunnen er det yrende liv, til tross for et stummende mørke.

- Det finnes enkelte typer bakterier som livnærer seg på metanet. Det skaper igjen livsgrunnlag for større organismer som mark og muslinger, forklarer Ambrose.

Muslinger er spesielt interessante å undersøke fordi noen arter kan leve i opptil 500 år. Hvert år produserer de et nytt lag i skallet sitt, eller årringer, slik som vi kjenner fra trær.

Hver ring forteller en historie om miljøet muslingen befant seg i for et gitt år, og ved å korrelere ringene fra flere levende og døde muslinger, har forskerne et høyoppløselig «miljøarkiv» som potensielt strekker seg hundrer og opptil flere tusen år tilbake i tid.

530x316 prøveEn musling stikker ut av en kjerneprøve som er delt i to. Skallene kan gi mye informasjon om fortidens miljø og klima. Foto: Andrea Schneider

- Vi måler tykkelsen på ringene, men vi kan også se på den kjemiske sammensetningen og utføre isotopanalyser. Dette gir informasjon om temperatur, salinitet, og ikke minst tilgang på mat.

- I områdene vi undersøker består denne maten primært av metankonsumerende bakterier, som igjen forteller oss hvor mye metan som har sivet ut fra havbunnen, utdyper Ambrose.

Under fjorårets tokt hentet forskerne sedimentkjerner fra tre lokaliteter der metan siver ut; Vestnesa-ryggen vest for Svalbard, ved øya Prins Karls Forland, som utgjør den vestlige delen av Svalbard, samt i Storfjorden på østsiden av Spitsbergen.

- Vi ser typisk flere distinkte soner med muslinger i lagrekken. Dette forteller oss at metanlekkasjene mest sannsynlig har gått i rykk og napp, påpeker Ambrose.

Ambrose og hans kolleger jobber for tiden med kjerneprøver av 16 000 til 17 000 år gamle sedimenter fra Vestnesaryggen. Gjesteprofessoren kan fortelle at de har observert sterke signaler på metanutslipp i skallene til en type musling herfra.

Ifølge Ambrose er den tverrfaglige tilnærmingen til å forstå tidligere tiders metanutslipp på havbunnen ved CAGE avgjørende.

- Resultatene fra undersøkelsene av muslinger og koloniene på havbunnen generelt må sees i sammenheng med geologien i området og fortidens og nåtidens klimaendringer for å kunne forstå hele historien.

- Heldigvis er vi mange flinke mennesker som har ulik kompetanse og jobber sammen om disse problemstillingene, avslutter William Ambrose.

William Ambrose har samarbeidet med Michael Carrol, forsker ved CAGE, om forskningen som er omtalt i denne artikkelen.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: