Mandag 21.10.2019 - Uke 43
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Fjellet Løvstakken i Bergen er kaldere enn hva som tidligere har vært antatt. Dermed ser potensialet for utnyttelse av geotermisk energi ut til å være borte.


530x340 boring løvstakken 3 full sizeNGU har i samarbeid med Geodrilling gjort grundige boringer i fjellet ved Bergen. Her fra Fyllingsdalen. Foto: NGU

Høy radioaktivitet og et utbredt sprekkesystem til tross – fjellet Løvstakken i Bergen ser ikke ut til å være varmt nok til at bergenserne kan få en ren og fornybar energikilde i form av geotermisk energi.

Det har blitt klart etter at NGU har gjort prøveboringer i fjellet.

LES OGSÅ: Bergens ukjente energiressurs

- Etter våre beregninger av radioaktiviteten i fjellet, hadde vi forventet å finne mye mer varme. Dette har vært et mysterium, sier NGU-geolog Odleiv Olesen i en pressemelding.

Sammen med kollegene Yuriy Maystrenko og Harald Kristian Elvebakk har han publisert resultatene fra boringene i tidsskriftet Geology

I følge forskerne bør det være en økning på 30 grader Celsius per kilometer dybde i fjellet, før det kan lønne seg å utnytte energien. I Bergen ble temperaturøkningen målt til 16,5 grader per kilometer.

Lignende boringer ble gjennomført i Stavanger med boreriggen Ullrigg. Her ble det boret 1,6 kilometer ned i bakken. Resultatene var skuffende også her med en geotermisk gradient på 13 grader per kilometer.

Maystrenko påpeker at det kan hende at temperaturen dypere ned under Løvstakken er tilstrekkelig høy, men det kan bli for kostbart å hente opp denne varmen.

Skylder på nedbøren

- Vi tror de store nedbørsmengdene på Vestlandet er med på å kjøle ned berggrunnen. Når regnet eller snøsmeltinga går ned i grunnen og inn i sprekkene i fjellet, blir det raskt avkjølt, forteller Maystrenko.

Tidligere ble grunnvannsavkjøling av berggrunnen vurdert som lite aktuelt, geologene trodde grunnvannet rant ut i løsmassene oppå berget.

Senere forskning har imidlertid vist at vannet tar seg inn i sprekkene i berget, og gir en til tider betydelig avkjølingseffekt.

- Samtidig er fjellene høyere og brattere i vest, slik at det kalde grunnvannet får et større trykk, renner hurtigere og avkjøler mer effektivt, sier Olesen.

forskere løvstakken 1Odleiv Olesen (fra venstre), Yuriy Maystrenko og Harald Kristian Elvebakk står bak den nye NGU-rapporten om fjellvarme. Foto: NGU

Varmest på Østlandet og Svalbard

For mens boringene i Bergen og Stavanger viste svært lave temperaturer i dypet, avslørte en tredje borelokalitet i Årvollsskogen i Moss noe høyere temperaturgradient.

- Det har nok også hatt en effekt at vestlandskysten har vært isfri i lengre perioder enn Østlandet under de siste istidene. Dermed forsvant mye av isolasjonen, og permafrosten har trengt dypere ned i grunnen og avkjølt berggrunnen, fortsetter Maystrenko.

Flere steder på Østlandet kan den geotermiske gradienten nå 25 grader per kilometer (Asker, Hurdal og Hamar). Men Norges «varmeste» lokaliteter er Svalbard og ute på Haltenbanken, der det er målt temperaturøkninger på hele 30 grader per kilometer.

Les hele pressemeldingen på NGU.no

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 phd021813s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: