→144 000 besøkende i 2019 Samarbeidspartnere
Nyheter - Historikk
- Detaljer
- Av Olav Eldholm, Jørn Thiede og Hilmar Bungum
VITEN Den tyske forskeren Alfred Lothar Wegener lanserte sin kontroversielle hypotese om opprinnelsen til kontinenter og oseaner i 1912. Den var starten på et vitenskapelig gjennombrudd som la grunnlaget for en revolusjon innen geofaget.
- Detaljer
- Av Halfdan Carstens
NYHET Sprø stein fra lokale, permiske diabasganger på Sørlandet har antakelig blitt brukt som byggemateriale for gravrøyser.
- Detaljer
- Av Jørn Hurum
NYHET En bergart fra Brevik endret geovitenskapen for alltid, skriver Jørn Hurum.
- Detaljer
- Av Allan Krill
NYHET De fleste geologer vet mye om historien til Alfred Wegener og kontinentaldrift. Her er viktige sider av denne historien som ikke er blitt belyst.
- Detaljer
- Av Ronny Setså
NYHET Etter siste istid har noen biter av et unikt kull blitt skylt på land langs vestkysten av Norge. Det unike kullet fikk tidlig norske geologer til å spekulere på om at det kunne eksistere sedimentære bergarter av jura alder på norsk sokkel.
- Detaljer
- Av Henrik Svensen
NYHET Helt frem til tidlig på 1960-tallet var også de norske geologene skeptiske til hypotesen om kontinentaldrift. Nestoren Olaf Holtedahl var en av dem som på et tidlig tidspunkt ikke gikk god for den.
- Detaljer
- Av Halfdan Carstens
NYHET Det er med stor glede vi konstaterer at vi har fått en biografi om en av våre aller fremste geologer.
- Detaljer
- Av Ronny Setså
NYHET På denne dag i 1912 lanserte vitenskapsmannen Alfred Wegener den revolusjonære teorien om kontinentaldrift. 100 år etter er en ny teori i ferd med å komme på banen – manteldynamikk.
- Detaljer
- Av Ronny Setså
NYHET Geofysiske målinger var en viktig del av det vitenskapelige arbeidet både på Nansens Framekspedisjon i Polhavet og på Amundsens ekspedisjon med Gjøa gjennom Nordvestpassasjen.
- Detaljer
- Av Halfdan Carstens
NYHET Til tider morsom. Inn i mellom spennende. For det meste interessant. I høyeste grad opplysende. I all hovedsak velskrevet.
- Detaljer
- Av Geir Hestmark
NYHET Et dypdykk i gamle arkiver viser at larvikittens unike egenskaper ble oppdaget av den dansk-norske geologen Jens Esmark allerede sent på 1700-tallet.
- Detaljer
- Av Ronny Setså
Synopsis for ny spalte
Fullt navn: "Dette visste du ikke om..."
Hver måned blir en norsk geoviter invitert til å skrive en kort artikkel om fagfeltet sitt.
Som tittelen tilsier, handler ikke denne spalten om å fortelle utfyllende om forskningen eller virket sitt, men presentere et interessant eller nyttig utdrag som ikke er allment kjent ("fun facts"/ "interesting facts"). Det er altså viktig å ikke gape over for mye, men fokusere på ett konkret faktum.
Lengden på artikkelen bør være 200 - 400 ord (denne teksten er ca. 300 ord). Det er viktig med et godt bilde eller en illustrasjon, og målgruppen er allmennheten. Fagord og -uttrykk bør dermed unngås eller forklares. Språket er norsk, men vi kan være behjelpelig med oversettelse av teksten.
Tittelen på artikkelen skal alltid være "Dette visste du ikke om..." og "..." fylles ut med ett til flere generiske ord.
Den som har skrevet en artikkel utfordrer en valgfri person (må være geoviter) til å skrive neste måneds artikkel.
Hensikten med spalten er todelt; internt er målet å få nye bidragsytere til geoforskning.no. Eksternt er målet å spre geofaglig kunnskap til våre lesere i en populærvitenskapelig form.
Første bidragsyter bør være et kjent navn.
Noen diskusjonspunkter:
Frekvens. Månedlig: Gir tolv bidrag per år. Gir bidragsyterne godt med tid fra de blir utfordret til de må levere. To ganger per måned: Gir opptil 24 bidrag per år (minus sommer, jul, påske?). Men gir bidragsyterne kort tid fra de blir utfordret til de må levere. Kan en løsning være å kjøre to parallelle månedlige løp, eller blir dette uoversiktlig?
Utfordringene. Kan det skje at noen ikke tar i mot en utfordring? Hvordan løses det, ref. Geofunn.
Første bidragsyter. Hvem?
Samarbeidspartnere
Nyhetsbrev
Ukens PhD comics
