Torsdag 17.10.2019 - Uke 42
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

530x330 tre fellerDet er hovedsakelig tre typer feller som danner potensielle avgrensede reservoarer for lagring av CO2; stratigrafiske feller, og to typer strukturelle (forkastningskontrollert eller deformasjonskontrollert). Leting etter potensielle CO2-reservoarer er svært lik prosessen som gjøres for å finne petroleum. Figur: GEUS

 

- Å finne og vurdere potensielle CO2-reservoarer er en prosess som ligner svært på leting etter hydrokarboner. Norge står dermed godt stilt, uttalte Karen Lyng Anthonsen, geolog ved De Nasjonale Geologiske Undersøkelser for Danmark og Grønland (GEUS) under den nordiske geologiske vinterkonferansen på Reykjavik 9. januar.

Anthonsen presenterte under foredraget sitt et nytt prosjekt under kompetansesenteret NORDICCS. Prosjektet søker å skape et nordisk atlas for potensielle CO2-reservoarer, på samme linje med CO2-atlaset Oljedirektoratet ga ut i desember over den norske delen av Nordsjøen. Samtidig presenterte hun ”oppskriften” som må følges for å identifisere slike reservoarer.

Kartlegging

Leteprosessen får nok ingen oljegeologer til å løfte på øyenbrynene. Det er porøs sandstein man er på jakt etter.

- Vi ser etter avgrensede reservoarer med optimale verdier for parametre som dybde, tykkelse, porøsitet, permebilitet og salinitet, fortalte Anthonsen.

Dybden må være minst 800 meter for at klimagassen skal komprimeres til væskeform og dermed bli tettere og mer lagringsvennlig. Samtidig vil en dybde på mer enn 2 500 meter kunne føre til sementering og kompaksjon av sedimentene. Dette reduserer permeabiliteten og porøsiteten. Derfor leter forskerne etter potensielle reservoarer innenfor det optimale intervallet 800 meter – 2 500 meter.

Tykkelsen på reservoaret bør være minst 20 – 50 meter, porøsiteten minst 10 – 20 %, og permeabiliteten minst 200 – 500 mD. Den ønskede konsentrasjonen av salt (saliniteten) er 30 – 100 g/l eller høyere.

Samtidig må reservoaret være avgrenset slik at CO2 ikke migrerer, det må være feller tilstede. Slike feller kan enten være stratigrafiske eller strukturelle, hvorav de strukturelle hovedsakelig kan være forkastningskontrollert eller deformasjonskontrollert.

Slik beregnes potensiell lagringskapasitet av CO2 for et gitt reservoar:

MCO2 = A x h x Φ x ρCO2 xSeff

MCO2 = Antall tonn CO2 som potensielt kan lagres
A = Arealet av reservoaret
h = gjennomsnittlig tykkelse av reservoaret
Φ = gjennomsnittlig porøsitet i reservoaret
ρCO2 = tetthet på CO2 som avhenger av dybde på reservoaret
Seff = Lagringseffektivitet (Varierer sterkt, 2 % er normen ved stor usikkerhet)

CO2-kilder og infrastruktur

- Det neste steget i prosessen skiller seg fra hva petroleumsindustrien gjør, fortsatte den danske geolog.

- Det hjelper pent lite å ha gode reservoarer om det ikke finnes CO2 å injisere. Derfor må større punktutslipp av klimagassen, for eksempel fra sementindustri eller kullkraftverk, identifiseres. Disse bør ligge så nært reservoaret som mulig slik at transportkostnadene blir lavest mulig.

Anthonsen påpekte også at tilgjengelig infrastruktur som rørledninger (for eksempel gass) er økonomisk fordelaktig ved en eventuell utbygging.

- CO2-lagring kan bli svært kostbart om man må investere i ny infrastruktur. Dette bør helst være på plass, avsluttet Karen Lyng Anthonsen.

 

530x434 klaKaren Lyng Anthonsen er geolog ved De Nasjonale Geologiske Undersøkelser for Danmark og Grønland. Hun jobber med databasene for det nye nordiske atlaset for CO2-lagring. Foto: Ronny Setså

 

 

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 phd021113s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: