Mandag 21.10.2019 - Uke 43
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

530x397 basaltET FRAMTIDIG CO2-RESERVOAR? Basalt er en magmatisk bergart. Den er dominerende i havbunnsskorpen, og er også utbredt på land. Bildet viser søylebasalt i Irland. Strukturene dannes gjerne ved større utbrudd av basaltlava. Foto: Wikimedia Commons

Ved å injisere CO2 i basalt, kan gassen omdannes til stabile kalkmineraler, skriver tidsskriftet Scientific American i en artikkel. Bergarten basalt dominerer i havbunnsskorpen, og den er også utbredt på land mange steder i verden.

Prosjektet heter CarbFix og er et samarbeid mellom islandske, franske og amerikanske forskere. Det er det første i verden som gjør testforsøk på å injisere klimagassen i basalt. Forskerne mener bergarten kan ha en enorm lagringskapasitet.

Testforsøket foregår ved Hellishedikraftverket på Island. Kraftverket er det største geotermiske varmekraftverket på Island, og det nest største i verden. Hellishedi slipper ut 99,5 % vanndamp, mens de resterende 0,5 % hovedsakelig er CO2.

Fra gass til stein

CO2 separeres fra dampen som produseres fra kraftverket. Det blir så oppløst i vann og danner karbonsyre, også kjent som kullsyre. Løsningen pumpes så ca. 550 meter ned i undergrunnen, der syren blant annet tar opp kalsium og magnesium fra de omliggende bergartene. Over tid vil oppløsningen kunne danne fast stein i form av kalkmineraler.

Basaltens fordeler

 - Basalt har noen klare fordeler sammenliknet med silisiklastiske (sedimentære) reservoarer. Bergarten har høyere konsentrasjoner av metallioner som lett kan reagere med formasjonsvannet og danne karbonatmineraler. Slike mineraler kan binde CO2 trygt over millioner av år, forteller Helge Hellevang, forsker ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo og SUCCESS forskningssenter for miljøvennlig energi.helghe

Helge Hellevang er forsker ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo og SUCCESS forskningssenter for miljøvennlig energi. Foto: Universitetet i Oslo

Han trekker også fram bergartens globale utbredelse som en klar fordel. For eksempel dekker Columbia River-basalten i USA et areal på 164 000 km2. Dessuten ligger basaltprovinsene i mange tilfeller i nærheten av store punktkilder av CO2.

...og utfordringer

Hellevang påpeker samtidig at det finnes utfordringer knyttet til lagring av klimagassen i basalt.

 - Det tilgjengelige porevolumet ligger gjerne i begrensede soner i toppen og bunnen av bergarten. Når basalten tar opp formasjonsvannet og danner karbonatmineraler, tettes porerommet og reduserer porøsiteten og permeabiliteten. De fordelene vi ser i basalt med høy reaktivitet og stort potensial for mineraldannelse, kan dermed virke mot sin hensikt ved raskt å redusere injektiviteten og dermed lagringskapasiteten til CO2, påpeker han.

Basalt kan likevel ikke avskrives som et framtidig lagringsmedium av klimagassen. Kunnskapen rundt hvordan og hvor raskt porerommene i basalten fylles er fortsatt mangelfull.

-Det er stor usikkerhet knyttet til hvor store reaktive overflater basalten faktisk har i porerommene. Derfor har vi fortsatt mye forskning foran oss, både i felt og i laboratoriet, avslutter Helge Hellevang.

530x391 figure 1Figuren viser hvor raskt porerommet i basalt tettes igjen som en funksjon av relative reaktive overflater. Dette kan føre til at injektiviteten og lagringspotensialet raskt blir redusert. Illustrasjon: Pham et al.

Kilde:
Pham, V.T.H., Aagaard, P., Hellevang, H., In press. On the potential for CO2 storage in continental flood basalts. Geochemical Transactions.

Les artikkelen i Scientific American her

 

 

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 phd021813s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: