Mandag 21.10.2019 - Uke 43
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Ideen er like enkel som den er genial. CO2-gass fra Europa samles og sendes ut i Nordsjøen hvor den blir brukt til å øke utvinningen fra oljefeltene.


530x197 visjonModellen for et sentrallager i Nordsjøen tar utgangspunkt i punktkilder på kontinentet og behovet for økt utvinning fra oljefelt. Illustrasjon: SUCCESS

Alle snakker om det. Men ingen gjør noe.

Lagringen av CO2-gass under Sleipner-feltet i Nordsjøen er godt kjent i allmennheten. Mange kjenner også til lagringen av klimagassen under Snøhvit-feltet i Barentshavet.

Dette er fine demonstrasjonsprosjekter. Men de er heller ikke mer. Volumene som pumpes ned i sandsteinsformasjonene er alt for små til at det monner. Det er for lite som lagres i forhold til hvor mye som spys ut i atmosfæren. Derfor er det ikke til å undres over at frustrasjonen vokser. Det skjer nesten ingen ting. Til tross for at snakkerne snakker og forskerne forsker.

190x221 Eggen- Tanken om et sentrallager bunner i en erkjennelse om at det er nødvendig å øke lagringskapasiteten i betydelig grad for at CCS skal bli et reelt valg i energi og klimapolitikken. For at det skal monne må vi opp i over ti og kanskje hundre millioner tonn per år, snarere enn én million tonn per år, for hvert enkelt CCS-prosjekt. Dette stiller andre krav til teknologi og kunnskap, og det er disse aspektene vi ønsker å utforske, fremholder seniorrådgiver Svein Eggen i Gassnova.

Seniorrådgiver Svein Eggen i Gassnova spiller en sentral rolle i utviklingen av forskningsprosjektet som skal ta for seg utfordringene ved å bytte et sentrallager for CO2 i Nordsjøen. Foto: Halfdan Carstens

- Det er urealistisk å lagre gassen i mange små reservoarer. Miljøene i Europa bør samle seg om noen få, store prosjekter, supplerer adm. dir. Arvid Nøttvedt i Christian Michelsen Research (CMR).

Eggen og Nøttvedt har sammen tatt initiativ til å videreutvikle en gammel, men svært spenstig ide. En ide som kan føre til at CO2-gassen tas ut av det naturlige kretsløpet, samtidig som utvinningsgraden i oljefeltene på sokkelen øker. Men prosjektet er tidskritisk. Det nytter ikke å klø seg i hodet for lenge. Snart kan det være for sent.

164x202 Nøttvedt- Ideen er å fange CO2-gass i de store industriområdene i Europa, for så å transportere den til et samlingssted på kysten, hvorfra det er påtenkt en rørledning for videre transport ut i Nordsjøen, forklarer Nøttvedt.

Arvid Nøttvedt, adm. direktør ved Christian Michelsen Research i Bergen, jobber sammen med CLIMIT for å utvikle kunnskap som bidra til et europeisk sentrallager for CO2 som kan benyttes til økt utvinning i Nordsjøen. Foto: Halfdan Carstens

- Gassen skal transporteres til et sentrallager i Nordsjøen, et reservoar med stor lagringskapasitet. Til dette røret kan interesserte oljeselskaper ”koble” seg på for å låne CO2 til økt utvinning i nærliggende felt, supplerer Eggen.

Lageret må komme først. Når det er der, kan det utløse bruk av CO2 til økt oljeutvinning.

- Vi ønsker å bruke visjonen om et sentrallager som en case for å definere kunnskapsgap man har i forhold til å realisere noe slikt. FoU-miljøene skal slett ikke utvikle lageret, og det er langt fra besluttet at Norge skal ta en slik rolle. Men det vil hjelpe dersom FoU-miljøene går foran og viser at det er mulig, sier Eggen.

Programmet CLIMIT har allerede finansiert et halvt års utredning som involverer alle miljøene i Norge som driver med CO2-forskning. Meningen er at dette skal ende opp med en anbefaling til CLIMIT med retning og mål for norsk forskning på CO2-lagring de neste fem årene.

På denne måte kan to store problemer løses med ett stort system. Det ene er å lagre CO2-gassen. Det andre er å øke oljeutvinningen (EOR). Dette handler om å tenke helhetlig når store tiltak skal gjennomføres.

- EU vil på denne måten kunne bli kvitt CO2-gassen med en langsiktig løsning for mange punktutslipp, samtidig som de vil kunne være stolte av at den blir benyttet på en fornuftig måte, sier Nøttvedt.

Merproduksjonen av olje vil kunne finansiere oljeselskapenes merkostnader ved å ta i bruk gassen. Økte skatteinntekter vil finansiere Norges kostnader ved å bygge en rørledning og fasilitere et lager.

Egentlig høres dette for godt ut til å være sant. Det vil faktisk kunne lønne seg å lagre CO2-gassen. Og det er et stort skritt fremover fra at fangst, transport og lagring kun er en (betydelig) kostnad.

Kanskje er tanken om et sentrallager rett og slett et columbi egg?


Denne saken ble først publisert i GEO 08/12.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 phd021813s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: