Fredag 14.8.2020 - Uke 33
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

Å vite hvordan CO2 oppfører seg i et reservoar er avgjørende for vellykket og effektiv lagring av klimagassen. Ivar Aavatsmark forklarer prosessene som skjer under og etter injisering av klimagassen.


530x302 aavatsmarkIvar Aavatsmark (midten) er leder for gruppen Reservoarmodellering i forskningssenteret SUCCESS. Her sammen med forskningsleder Per Aagaard (venstre) og senterleder Arvid Nøttvedt. Foto: SUCCESS

- Om CO2 skal lagres trygt og kostnadseffektiv, er det viktig å vite hvordan gassen oppfører seg og om den blir værende i reservoaret i århundrer og helst årtusener. Gode simuleringer er derfor en viktig del av forskningen på CO2-håndtering, fremholder Ivar Aavatsmark.

Aavatsmark er leder for gruppen Reservoarmodellering i forskningssenteret SUCCESS. SUCCESS er et samarbeid mellom forskningsmiljøene i Oslo og Bergen med kunnskap om CO2-lagring. Senteret skal bidra til å finne gode og pålitelige løsninger for å injisere, lagre og monitorere CO2 i undergrunnen. Disse løsningene er også kjent som CCS (Carbon Capture and Storage).

LES OGSÅ: Et landslag for CO2-lagring

- Dybden på reservoaret må være minst 800 meter for at klimagassen skal komprimeres til væskeform og dermed bli tettere og mer lagringsvennlig, forteller Aavatsmark.

LES OGSÅ: Hvordan finne gode CO2-reservoarer?

- CO2 som injiseres i væskeform vil stige opp i reservoaret ettersom det er lettere enn formasjonsvannet. Derfor vil det legge seg som en «sky» oppunder takbergarten, informerer Aavatsmark.

I følge Aavatsmark er oppdriften en viktig faktor for hvorfor det er avgjørende med en tett takbergart. Om takbergarten har sprekker, vil CO2-skyen kunne fortsette ferden oppover og potensielt nå havbunnen og atmosfæren.

- Hvor fort skyen beveger seg i reservoaret er avhengig av mange faktorer som vi forsøker å simulere. De viktigste faktorene er gassens og formasjonvannets tetthet og temperatur, forteller Aavatsmark.

Konveksjon gir trygg lagring

530x216 InjeksjonFiguren viser væskestrømmen av CO2 i en lagdelt sandstein. Illustrasjon: SUCCESS

Men prosessene som foregår i reservoaret stopper ikke opp etter at klimagassen har nådd takbergarten.

- Umiddelbart etter injisering vil CO2 og formasjonsvannet være adskilte, men etter hvert vil vannet begynne å ta opp karbondioksidet og bli kullsyreholdig, påpeker Aavatsmark.

Det kullsyreholdige vannet er tyngre enn det opprinnelige vannet i reservoaret og vil derfor synke. Dette setter opp konveksjonsstrømmer der kullsyrefritt vann stiger opp til CO2-skyen, tar opp CO2, for så å synke. Denne prosessen vil gå så lenge det finnes både CO2 og CO2-fritt vann i reservoaret.

 I følge Aavatsmark kan vannet ta opp ca. 5 % CO2 per volum. Det betyr – i teorien – at om det finnes ca. tyve ganger så mye formasjonsvann som mengden CO2 operatøren injiserer, vil all klimagassen synke til bunnen av reservoaret og være forsvarlig lagret.

- På lengre sikt vil en viss andel av karbondioksidet også bli mineralisert. Det regnes som den aller tryggeste formen for lagring, men estimatene for hvor lang tid denne prosessen tar, er ennå svært dårlige, avslutter Ivar Aavatsmark.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 0920


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: