Mandag 6.7.2020 - Uke 28
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

Elektromagnetiske signaler kan hjelpe forskerne å overvåke fremtidige CO2-reservoarer på norsk sokkel.


530x187 CSEM CO2Figuren viser tolket CSEM-data fra Sleipnerfeltet. Den CO2-holdige formasjonen er markert i rødt. Illustrasjon: SUCCESS  / Inge Viken

- Formålet er å videreutvikle CSEM (Controlled-source electromagnetic) slik at vi kan overvåke injisering og lagring av CO2 i reservoarer, forteller Marion Børresen, geolog i Norges Geotekniske Institutt (NGI) og leder for monitoreringsgruppen i forskningssenteret SUCCESS.

CSEM er en metode der elektromagnetiske signaler sendes ned i undergrunnen for å måle formasjonenes resistivitet (motstand mot strømgjennomgang). Signalene reflekteres tilbake til overflaten der de måles av EM-mottakere. Slik kan forskerne få et bilde på hva som befinner seg i undergrunnen.

Krevende kartlegging

220 børresen 1Det er ingen enkel sak å kartlegge injisert CO2 i et reservoar ved hjelp av CSEM. I teorien skal et reservoar som inneholder klimagassen ha en høyere resistivitet enn området rundt.

Marion Børresen er geolog ved NGI og leder monitoreringsgruppen i forskningssenteret SUCCESS. Foto: Ronny Setså

- Men det er mange parametere som påvirker resistivitet. For eksempel vil kalkholdige bergarter også gi høye verdier. Ikke minst spiller formasjonsvannets kjemi en viktig rolle, sier Børresen.

NGIs forskere i SUCCESS tolker for tiden en CSEM-linje som ble hentet fra Sleipnerfeltet, der Statoil siden 1996 årlig har injisert ca. en million tonn CO2 ned i Utsiraformasjonen.

- Det finnes mye infrastruktur på Sleipnerfeltet, og alle rørledningene som går på kryss og tvers langs havbunnen skaper hodebry for oss, påpeker Børresen.

De metalliske rørledningene påvirker de elektromagnetiske signalene, og gir tydelige forstyrrelser i bildet av undergrunnen.

Også havdybden, som er under 100 meter ved Sleipnerfeltet, påvirker CSEM-dataene.

- Signalene som sendes ut reflekteres opp fra havbunnen, men også ned fra havoverflaten. Dette gir oss flere kunstige refleksjoner som må fjernes under tolkningsprosessen, fortsetter Børresen.

En fremtid for CSEM

Børresen er likevel optimistisk til bruken av CSEM for å overvåke klimagassens tilstedeværelse og bevegelse i undergrunnen.

- Metoden fungerer allerede i dag, vi har et godt bilde på CO2 som har blitt injisert ned i Utsiraformasjonen. Men med en oppløsning på flere titalls meter er det rom for store forbedringer.

- Vi har kontroll på størsteparten av gassen, men det er også store arealer hvor vi er i tvil om gassen finnes eller ikke, informerer Børresen.

NGI-forskerne i gruppen jobber derfor med å utvikle bedre metoder for å prosessere CSEM-dataene, slik at de kan få et best mulig bilde av CO2 i reservoaret. Løsningen kan være å kombinere CSEM med andre geofysiske data (f.eks. seismikk, tyngdekraft, etc.).

- Vi vrir og vender på både CSEM- og seismikkdataene for å få gassen til å «lyse opp» kraftigst mulig på dataskjermene våre og for å kunne oppnå best mulig oppløsning, sier Børresen.

I følge Børresen vil forskningen på videreutvikling av CSEM-metoder avsluttes i år. Innen den tid håper forskerne også å gjøre forsøk i laboratoriet der de tester ut hvordan CO2-innholdet i ulike bergarter påvirker egenskaper som akustisk hastighet og resistivitet.

Resultatene herfra kan brukes til å forbedre modellene fra Sleipnerfeltet. Det er også planlagt en ny CSEM-innsamling i nær fremtid som vil øke forståelsen av CSEM-data under injisering av CO2 ved Sleipner ytterligere.

SUCCESS er et samarbeid mellom forskningsmiljøene i Oslo og Bergen med kunnskap om CO2-lagring. Senteret skal bidra til å finne gode og pålitelige løsninger for å injisere, lagre og monitorere CO2 i undergrunnen. Disse løsningene er også kjent som CCS (Carbon Capture and Storage).

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 0720


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: