Søndag 5.12.2021 - Uke 48

Samarbeidspartnere

Koboltrike skorper som dekker undersjøiske fjell i norske farvann kan representere en verdifull og strategisk viktig ressurs i det grønne skiftet.


Crusts 2MOTORSAG PÅ DYPT VANN: En ROV skal til å skjære av en bit manganskorpe i Norskehavet. Foto: K.G.Jebsen-senter for dyphavsforskning

- I kun en liten del av et område i Norskehavet kan vi potensielt sitte på koboltressurser tilsvarende 20 ganger EUs årlige behov, fortalte Rolf Birger Pedersen, leder for Senter for dyphavsmineraler ved Universitetet i Bergen (UIB).

LES OGSÅ: Manganskorper i dyphavet

Pedersen holdt foredrag under konferansen NCS Exploration – Deep Sea Minerals i Bergen 20. oktober.

Kobolt er en viktig ingrediens i det grønne skiftet, og bruksområdet er hovedsakelig knyttet til produksjon av batterier. Det internasjonale energibyrået har varslet at etterspørselen etter kobolt vil stige betydelig om verdens bilpark skal elektrifiseres.

I 2020 publiserte EU-kommisjonen en rapport med en liste over 30 kritiske mineraler basert på økonomisk viktighet og risiko knyttet til tilbudssiden. Kobolt er én av disse. I tillegg overvåkes mangan, et metall som per i dag ikke er på listen, men som er nær ved å oppfylle kravene. Skorpene på norsk sokkel har høye mangangehalter.

Senterlederens regnestykke er imidlertid kun et grovt estimat på dette tidspunktet. Det kreves mye mer kartlegging for å fullt ut forstå hvor store mineralressurser vi sitter på i norske farvann, og hvor mye av dette – om noe – som er økonomisk drivverdig.

Kartleggingen som er utført av UiB og Oljedirektoratet frem til nå indikerer etter alle solemerker et stort mineralpotensial på norsk sokkel, ikke bare for kobolt, men også for en rekke andre mineraler som det grønne skiftet krever (som kobber, nikkel, litium, sink og sjeldne jordartsmetaller).

pedersenFoto: Senter for dyphavsforskning

Høye gehalter på Mohnsryggen

Pedersens estimat tok utgangspunkt i skorpeforekomster langs en liten, utvalgt del av Mohnsryggen som ligger midt mellom Norge og Grønland.

- Langs flankene av den nordvestlige delen av Mohnsryggen er skorpene gjennomgående relativt tykke, og 10 prosent av området har helninger på minst 20°. Gitt en gjennomsnittlig skorpetykkelse på 15 centimeter i 5 prosent av området, har vi potensielt 1 000 millioner tonn malm.

- Med en estimert gjennomsnittlig gehalt på 0,42 prosent kobolt, gir dette 420 000 tonn kobolt, som per nå tilsvarer 20 ganger EUs etterspørsel.

Senterlederen understreket at dette utgjør et stort areal – 800 km2, tilsvarende Kongsberg kommune, og det er usikkert om dette kan utnyttes med en akseptabel innvirkning på økosystemer.

- Det trengs både økonomiske studier og miljøstudier på disse forekomstene. Kan ressursene utnyttes på en bærekraftig måte – vi vet ikke ennå.

De totale forekomstene på norsk sokkel er langt større enn skorpene på den nordvestlige delen av Mohnsryggen og inkluderer også såkalte massive sulfider.

Les mer om massive sulfider her: Malmfabrikkene på havets bunn

Senter for dyphavsforskningSenter for dyphavsforskning har gjennomført flere tokt i Norskehavet for å undersøke ressurser og fauna. Foto: K.G.Jebsen-senter for dyphavsforskning

Dannet over millioner av år

- Skorpene har blitt dannet over svært lang tid, og vokser typisk med noen millimeter per million år. Veksten skjer hovedsakelig i bratte partier der skråningen er eksponert mot sjøvannet og ikke dekkes av sedimenter, forklarte Pedersen.

Metallinnholdet i skorpene vil være avhengig av flere faktorer, deriblant de kjemiske forholdene i havet tilbake i tid. Det er derfor viktig å kartlegge hver forekomst med hensyn på gehalter.

Pedersen fortalte at undersøkelser av Ægirryggen mellom Norge og Island hadde lavere gehalter av kobolt (022 %), men høyere innhold av sjeldne jordartsmetaller.

Kort fortalt dannes skorpene langs skråninger der oksygenfattig, metallrikt sjøvann blandes med oksygenrike bunnstrømmer.

Det er beregnet at det kan finnes 33 000 undersjøiske fjell i verden.

De største forekomstene finnes trolig i Stillehavet 3 000 kilometer sørøst for Japan i et område som kalles Prime Crust Zone (PCZ).

PCZ holder trolig 57 prosent av verdens undersjøiske fjell, som kan være opptil 150 millioner år gamle. Ressursanslagene er 7,5 milliarder tonn malm som inneholder 4 ganger mer kobolt og 9 ganger mer tellur enn kjente ressurser på land.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: