Mandag 16.9.2019 - Uke 38
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Flere brønner og bedre forståelse for avsetningsmiljøene og migrasjonshistorien kan være nøkkelen til større funn i trias i Barentshavet.


530x340 HevningBarentshavet har gjennomgått flere episoder med hevning og innsynking, noe som har påvirket generasjon, migrasjon og lekkasje av hydrokarboner de siste 100 millioner år. Illustrasjonen viser hvor stor hevningen og innsynkingen har vært for de ulike delene av det norske Barentshavet (i meter). Illustrasjon: Ohm, Karlsen og Austin, 2008

Barentshavet. De seneste årene har oljeselskapene vist stadig større interesse for norsk sokkels minst utforskede område. Brønner er boret, og funn – noen store - er gjort. Likevel er det spesielt en utbredt og viktig bergart som har skuffet – de triassiske sandsteinene.

Goliat er riktignok underveis. Kanskje kommer feltet i produksjon i år. Men feltet i Hammerfestbassenget er fortsatt det eneste kommersielle funnet i trias. Og det til tross for en rekke tekniske funn i trias sandsteiner de siste ti årene. Hva er egentlig galt med trias?

I forrige artikkel om trias i Barentshavet kunne vi lese at kildebergartene er på plass. Det er også reservoarbergartene. Så hvorfor har boringer i trias resultert i så mange tørre brønner eller kun tekniske, ikke drivverdige funn?

Må forstå petroleumssystemet

530x430 DagKarlsenDag Karlsen er professor ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. Foto: Ronny Setså

- Alt har å gjøre med timing. Oljen er svært dynamisk. Den genereres fra kildebergartene, migrerer, og fyller fellene. Etter en tid lekker den ut og migrerer inn i en ny felle, eller lekker ut til havbunnen. I et geologisk tidsperspektiv har oljen kort levetid i feller, påpeker Karlsen.

Karlsen mener mange petroleumsgeologer bruker for lite tid på å forstå petroleumssystemet, som kan oppsummeres med et enkelt diagram med tiden på denne ene aksen og hendelser i bassenget på den andre.

- Det hjelper ikke å ha feller av paleocen alder om kildebergarten genererte olje i trias. Da den oljen migrerte, fantes jo ikke fellene, forklarer Karlsen.

Barentshavet har gjennomgått flere episoder med hevning og erosjon. Derfor har kildebergartene og fellene en komplisert historie med oljegenerering, innfylling og lekkasje.

Professoren liker å se på en felle som en bankkonto som stadig blir fylt på og tappet. For en felle er et dynamisk system som er åpent i begge ender.

En felle som fylles opp med gass, vil fortrenge oljen fra de nedre flankene. Det samme skjer om gassen i fellen utvides som følge av hevning. Hevning kan også lede til at takbergarten sprekker opp på grunn av høyere trykk. Det kan føre til lekkasje fra toppen av reservoaret.

- Det er derfor sannsynlig at «triasoljen» har eksistert i mange feller tidligere, men det er så lang tid siden og oppbevaringspotensialet har vært dårlig, sier Karlsen.

Oljen finnes altså der innfyllingen har vært større enn lekkasjen.

- I tektonisk aktive systemer som Barentshavet er det av aller største viktighet at det har vært påfylling av «bankkontoen» mest mulig nylig.

- De som forstår petroleumssystemet finner olje, og de som ikke gjør det borer tørt. Med tanke på den komplekse historien og timingen til hendelsene i Barentshavet, ville jeg like gjerne sagt at det så langt er funnet mye olje i trias, slår Karlsen fast.

Ifølge professoren har oljen som ble dannet i jura på lang vei fortrengt oljen som lå i fellene i trias. Men han tror fortsatt det er mulig å finne mer av den «gamle» oljen.

- Den vil i dag befinne seg langs kanten av bassengene, både på grunn av fortrengning og hevning, mener Karlsen, og peker blant annet på russisk side av Barentshavet og Fedinsky-høyden (Hjalmar Johansen-høyden) som ett av flere interessante områder.

"A4-feilen"

530x378 MørkAtle Mørk er seniorforsker ved SINTEF Petroleum og professor II ved Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU. Her fra en ekskursjon på Ringerike. Foto: Hans Arne Nakrem

Til tross for mer enn 30 års undersøkelser er Barentshavet fortsatt et relativt lite forstått område. Kan de – så langt - skuffende resultatene fra boringer i trias også forklares med at vi kun så vidt er i gang med letingen?

- Vi gjør alle det jeg kaller for «A4-feilen». Der vi ser på Barentshavet på et A4-kart, studerer vi Nordsjøen på femti A4-kart, fremholder Atle Mørk, seniorforsker ved SINTEF Petroleum.

For Barentshavet dekker et enormt areal – 1,4 millioner km2, hvorav 234 000 km2 per i dag er åpnet for petroleumsvirksomhet. Til sammenlikning er den norske delen av Nordsjøen ca. 160 000 km2. Men i Barentshavet er det gjort langt færre boringer.

- Boretettheten er svært liten, det er gjort altfor få boringer i forhold til areal, sier Mørk.

Seniorforskeren legger til at statistisk sett vil det være rimelig å anta at flere boringer kan resultere i flere funn.

Les siste del av Trias i Barentshavet her

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 phd012113s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: