Mandag 16.9.2019 - Uke 38
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Til tross for en rekke skuffelser har petroleumsgeologene fortsatt tro på flere større funn i trias i Barentshavet. Det gjelder bare å gå etter grov, «norsk» sand.


530x267 Trias ABCKartene viser den paleogeografiske utviklingen i Barentshavet i tidlig (a), midtre (b) og sen trias (c). Perioden er preget av kystlinjeutbygging fra Norge og Russland. Illustrasjon: Lundschien, Høy og Mørk, 2015 / Oljedirektoratets Bulletin 11

Barentshavet. De seneste årene har oljeselskapene vist stadig større interesse for norsk sokkels minst utforskede område. Brønner er boret, og funn – noen store - er gjort. Likevel er det spesielt en utbredt og viktig bergart som har skuffet – de triassiske sandsteinene.

Goliat er riktignok underveis. Kanskje kommer feltet i produksjon i år. Men feltet i Hammerfestbassenget er fortsatt det eneste kommersielle funnet i trias. Og det til tross for en rekke tekniske funn i trias sandsteiner de siste ti årene. Hva er egentlig galt med trias?

I de to foregående artiklene i serien Trias i Barentshavet har vi kunnet lese at både kildebergartene og reservoarbergartene er på plass. Professor Dag Karlsen ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo hevder at trias olje fortsatt finnes i petroleumsprovinsen i nord, men at det er avgjørende å forstå petroleumssystemet.

"Norsk" sand er best

Ett av de mange tekniske funnene som er gjort i trias er Langlitinden (brønn 7222/11-2). Langlitinden ligger på Bjarmelandplattformen ca. 120 kilometer nordvest for Ingøya i Finnmark.

Brønnen, som ble boret i februar i fjor, påtraff olje i kanalsand tilhørende Kobbeformasjonen (GEO 02/2014; «På jakt etter reservoaranalog»). Men heller ikke dette funnet viste seg å være kommersielt.

Langlitinden PL659

 

Blokker: 7221/12, 7222/10, 7222/11, 7222/12, 7121/3, 7122/1, 7122/2 (1462 km2)

 

Eiere: Det norske oljeselskap ASA (20 prosent, operatør), PETORO AS (30 prosent), Lundin Norway AS (20 prosent), Tullow Oil (15 prosent), Atlantic Petroleum (10 prosent) og Rocksource ASA (5 prosent).

 

Lokalitet: Bjarmelandsplattformen i Barentshavet, ca. 120 kilometer nordvest for Ingøya i Finnmark.

 

Historie: Brønn 7222/11-1T2 ble boret av Statoil i 2008, som fant olje og gass på flere nivåer i trias. Funnet var ikke drivverdig.

 

Dagens lisenspartnere ble tildelt arealene i 2012. Det var blant annet funnet av Norvarg 1 som fornyet interessen for Langlitinden.

 

Brønn 7222/11-2 ble boret i første kvartal i 2014, og også her ble det funnet olje i Kobbeformasjonen. Funnet ble likevel ikke betraktet som drivverdig.

 

Kilde: Kjell Martin Edin / Det norske oljeselskap ASA

- Det som overrasket oss mest var at mengden sand i Kobbeformasjonen var betydelig mindre enn ventet, og reservoarkvaliteten i sanden vi påtraff var dårlig fordi kornstørrelsene var svært fine til fine, forteller Kjell Martin Edin, geolog i Det norske.

530x329 LanglitindenIllustrasjonen viser dypet til toppen av Kobbeformasjonen på Bjarmelandsplattformen. Langlitinden ligger til venstre i bildet (rosa tekstboks), og ble boret i 2014 etter at det ble funnet gass i Norvarg. Illustrasjon: Det norske oljeselskap ASA

Ifølge Edin er det lærdom å bli tatt av Langlitinden og andre nærliggende brønner.

- Vi vet at Kobbeformasjonen er et produkt av to forskjellige avsetningsmiljøer. Det ene systemet er sanden som har blitt transportert fra Uralfjellene i øst, og det andre er sanden som kom fra Norge og Fennoskandia i sør, forklarer Edin.

Felles for funnene som er boret i Kobbesanden fra Ural, er at de er små og holder dårlig reservoarkvalitet.

- Goliatfunnet ble derimot gjort i Kobbesanden fra Fennoskandia. Denne sanden ble avsatt i et system som hadde mer energi, og er dermed renere og grovere.  Dette sammen med en kvartsrik mineralogi og at reservoarseksjonene er tykkere, gir atskillig bedre reservoar, poengterer geologen.

Ifølge Edin har Det norske tatt inn over seg at trias er «vanskelig», noe som spesielt gjelder på Bjarmelandsplattformen.  

- Trias letemodell på Bjarmelandsplattformen har vist seg å være svært utfordrende, fremholder Edin, og legger til at selskaper som likevel velger å bore her tar en stor risiko.

530x520 Langlitinden 2Illustrasjonen viser sandrike fluviale kanalsystemer på Langlitinden. Sanden ble transportert fra Uralfjellene i Russland, noe som ifølge Kjell Martin Edin i Det norske gir dårlige reservoarer. Illustrasjon: Det norske oljeselskap ASA

Små og store kanalsystemer

Langlitinden er ett av flere eksempler på funn som er gjort i triassiske sandsteiner i Barentshavet og som har blitt stemplet som «ikke drivverdige» fordi de er for små eller at reservoaregenskapene har vært dårligere enn antatt.

- Noe av det som ofte karakteriserer funnene, er at de er gjort i kanalsand som er omgitt av leirstein. Disse reservoarene er gjerne for små og isolerte til å kunne bli drivverdige. Oljeselskapene ønsker å finne analogier til Snorre-feltet i Nordsjøen, der flere kanaler ligger stablet oppå hverandre og har god kommunikasjon, forteller Lundschien.

Og ifølge Lundschien finnes det allerede et eksempel på slike stablede kanaler i Barentshavet.

- På Guovcafeltet ble det boret sandsteiner av trias alder som hadde svært gode reservoaregenskaper, også disse består av kanalsand. De skulle vise seg å være knusktørre, men det ble funnet olje i permiske karbonater, utdyper geologen.

Lundschien mener kanalsanden i Guovca er stor og tykk nok med gode reservoaregenskaper til å kunne ha vært et drivverdig funn om den hadde vært fylt med olje, og poengterer videre at feltet viser at store kanalsystemer eksisterer i Barentshavet.

I likhet med professor Karlsen, mener også OD-geologen at det er avgjørende å ha kontroll på migrasjonshistorien i Barentshavet om en skal finne oljen som eksisterer i dag. For den er der.

Flere boringer vil etter all sannsynlighet lede til flere funn. Også i trias. Men gå helst etter reservoarer med «norsk», grov sand.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 phd012113s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: