Mandag 21.10.2019 - Uke 43
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

530x303 octio pom systemSlik kan Octios løsning for permanent havbunnsovervåking se ut på et oljefelt. Illustrasjon: Octio AS

- I løpet av de siste par årene har vi sett at det er et økt fokus på overvåkning og risikohåndtering knyttet til injeksjonsbrønner, forteller Bjarte Fagerås, administrerende direktør fro Octio AS.

-Ikke minst har Deepwater Horizon-katastrofen og alvorlige hendelser i både Kina og Brasil fått beslutningstakernes øyne opp for at uforutsette ting kan skje – og skjer.

Octio AS er et teknologiselskap som leverer løsninger for permanent overvåking av reservoarene fra havbunnen. Løsningen selskapet leverer kan brukes til å optimalisere produksjonen ved et reservoar, men teknologien kan også benyttes til miljøovervåking.

- Statistikken forteller oss at 25 % av alle brønner på et modent område vil bli konvertert til injeksjonsbrønner. I henhold til Klif (Klima- og forurensningsdirektoratet) har 10-15 % av alle injeksjonsbrønner feilet på en eller annen måte. Dermed finnes det veldig mange brønner på norsk sokkel, og i resten av verden, som bør overvåkes for å unngå framtidige naturkatastrofer, fremholder Fagerås.

Octios permanente system har en klar fordel i forhold til taueseismikk ved at oljeselskapene får kontinuerlig informasjon om reservoaret de produserer fra.

-Om det skjer noe som ikke burde skje, for eksempel at takbergarten er i ferd med å sprekke opp, vil du som oljeselskap vite det umiddelbart og ikke i etterkant. Da holder det ikke å kjøre taueseismikk hvert tredje eller fjerde år, påpeker Fagerås.

Han mener at selskapet er godt posisjonert for dette voksende markedet.

-«Easy oil» er over. Oljeselskapene beveger seg inn i områder som er mer sensitive, både politisk og miljømessig. Det vil bli mer behov for vår teknologi i årene som kommer, mener Fagerås.

530x352 bfBjarte Fagerås er administrerende direktør i Octio AS. Foto: Ronny Setså

Kan overvåke CO2-reservoarer

Octios permanente havbunnsseismikk kan også benyttes til å overvåke lagring av CO2. Injisering og overvåking av CO2 krever de samme metodene og målingene som injisering av vann eller naturgass.

-Typiske CO2-reservoarer har en dybde på 800-2500 meter under havbunnen. Mikroseismikk (lyd fra oppsprekking av bergarten) kan brukes sammen med relativt tette innsamlinger av 4D data. Nyere målinger viser at en kombinasjon av akustiske data sammen med elektromagnetiske målinger vil gi en mer optimal overvåking, opplyser Fagerås.

 I fjor høst kunne selskapet fortelle at CLIMIT har engasjert dem til å gjøre et forprosjekt for å se på en rekke parametere som vil være viktig for framtidig lagring av klimagassen. Det er en viktig anerkjennelse å få for teknologien sin.

I desember i fjor presenterte Oljedirektoratet med olje- og energiminister Ola Borten Moe i spissen et atlas for potensielle CO2-reservoarer på norsk sokkel. Fagerås tror likevel at teknologien for lagring av CO2 vil være klar lenge før politikerne blir det.

-Jeg tror det er et lerret å bleke først og fremst fra politisk side. Teknologien er klar lenge før politikerne tar nødvendige grep om CO2-lagring. Det er min spådom, avslutter Bjarte Fagerås.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 phd021813s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: