Oljeselskaper og myndigheter har drevet petroleumsleting langs Grønlands vestmargin siden 1970-tallet. Ingen funn til tross – nye ressursrapporter indikerer potensial.
Et nytt strukturelt kart er utarbeidet for den vestgrønlandske marginen med de viktigste elementer som strukturelle høyder, bassenger og bergarter. Kartografi: Gregersen m. fl., 2019
Forskere ved De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland (GEUS) har gjennomgått og analysert et vell av geologiske og geofysiske data fra den vestgrønlandske kontinentalmarginen.
Resultatet er en forskningsartikkel som presenterer struktur- og bassengutviklingen langs hele marginen fra Labradorsjøen i sør til Baffinbukta i nord. Det utgjør en lengde på 2 400 kilometer fra 56 °N til 76 °N og et studieområde som dekker mer enn 725 000 km2, nesten det dobbelte av Norges landareal.
Artikkelen er publisert i tidsskriftet Bulletin of the Geological Society of Denmark.
Les mer om forskningsartikkelen her:
Del 1 Utfyllende om Grønlands vestmargin
Del 2 Grønlands vestmargin - fra pre-drift til post-rift
Fortsatt mye ukjent
Forskningsartikkelen representerer et stort steg fremover hva gjelder kunnskapen vår om et relativt lite utforsket område. Ifølge Gregersen er det fortsatt mye vi har til gode å forstå.
- Til tross for at det har blitt samlet inn nye seismiske datasett og boret nye brønner de siste tiårene, er datagrunnlaget fortsatt tynt i mange områder, påpeker seniorforskeren.
Gregersen nevner som eksempel at de fleste brønnene som er boret langs marginen er plassert ved strukturelle høyder. Dermed er sedimentære bassenger underrepresentert i brønndataene.
Et annet eksempel er områdene med paleogen vulkanisme. Disse lagrekkene er ikke fullt ut kartlagt og forstått. Dette skyldes spesielt at det kun er få dype boringer i de øverste 1 - 2 km av de vulkanske basaltlagene og på grunn av redusert datakvalitet med dybden ned gjennom og under de vulkanske lagene.
Derimot er kunnskapen om de paleogene vulkanske lagene og de sedimentære lagene av kritt til paleocen alder øst for Nuussuaqbassenget stor.
Petroleum – leting og oppdatert forståelse
Heller ikke ressurspotensialet og tilstedeværelsen av petroleumssystemer er fullt ut kartlagt og forstått - enn så lenge, ifølge artikkelforfatteren.
- Denne artikkelen har imidlertid ikke fokusert på petroleumsgeologien, men kan heller sees på som en oppsummering av forskning og regional kartlegging fra nyere tid, legger Gregersen til.
En oppsummering av hva vi vet om Vest-Grønlands petroleumspotensial ble gjort av nåværende visedirektør i GEUS, Flemming Getreuer Christiansen, i en forskningsartikkel i 2011.
Leteaktivitetene har i hovedsak utspilt seg i 4 perioder. På 1970-tallet gjorde flere av de store multinasjonale oljeselskapene (inkludert Saga og Statoil) undersøkelser som inkluderte innhenting av seismikk og noen boringer.
Ingen kommersielle funn ble gjort, selv om det ble observert enkelte spor av olje og gass, men undersøkelsene bidro til økt kunnskap om geologien og potensielle petroleumssystemer. Det skal nevnes at det på canadisk side ved Labrador har blitt funnet forekomster av gass, kondensat og noe olje, men ikke i kommersielle volumer, grunnet lave gasspriser og mangel på rørledningsinfrastruktur.
Det skulle gå 15 år før leteaktivitetene igjen startet opp på 1990-tallet. Danske myndigheter finansierte innsamling av nye seismiske data, og i 1994 fikk Statoil og partnere tildelt en lisens ved Fylla, og Phillips (i dag ConocoPhillips) fikk lisens ved Sisimut West. I 2000 ble Qulleq-1 brønnen boret i Fylla-lisensen. Selv om den var tørr, ga den ny viten om blant annet Santonien-sandsteinen med dens reservoarpotensial, og dermed ny geologisk forståelse.
På samme tid ble det utført leteaktivteter og forskningsboringer på land etter oppdagelsen av oljesig. Boringer påviste også gass- og oljesig, men det ble ikke gjort kommersielle funn.
På 2000-tallet sørget de grønlandske myndighetene og selskaper for at ny, moderne seismikk ble innsamlet sammen med maggrav-data (magnetics and gravity). Innsamlingene fokuserte på områder med gode forutsetninger for fungerende petroleumssystemer, inkludert modne kildebergarter, store strukturelle elementer og direkte hydrokarbonindikatorer (DHI).
En ny lisensrunde tiltrakk seg deretter flere leteselskaper, og 7 av 8 utlyste blokker ble søkt på.
Det har siden vært flere lisensrunder utenfor kysten av Vestgrønland, og i 2010 - 2011 ble 8 letebrønner boret (Cairn Energy). I 2012 ble i tillegg 11 korte stratigrafiske boringer foretatt i den nordøstlige delen av Baffinbukta av en rekke selskaper med Shell i spissen. Noen av boringene viste potensielle kilde- og reservoarbergarter som inngår i en pågående ressursevaluering.
Det er dog fortsatt ikke gjort kommersielle funn langs den vest-grønlandske kontinentalmarginen.
GEUS er blant forskningsinstitusjonene som jobber med å analysere tilgjengelige data fra sokkelen. Sammen med det nasjonale grønlandske oljeselskapet NUNAOIL og de grønlandske myndighetene planlegger GEUS å publisere en ny ressursrapport for hele Grønlands kontinentalsokkel.
Den første av syv deler av ressursrapporten er tilgjengeliggjort via nettsiden: https://greenland-resource-assessment.gl og tar for seg Labradorsjøen og Davisstredet. De neste delrapportene vil komme fortløpende gjennom 2020 og frem til midten av 2022.
Expronews.com har skrevet en oppsummering av den første rapporten («Large volumes to be found offshore Greenland»).
