Mandag 16.9.2019 - Uke 38
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Forskere ved Universitetet i Tromsø og Norges geologiske undersøkelse har funnet en lekkasjestruktur i Barentshavet som er større enn Oslo fylke.


530x396 kart strukturerKartet viser utbredelsen av de største væskestrømsstrukturene i det sørvestlige Barentshavet (større enn 1 km2, markert i lilla). Den største strukturen er på hele 600 km2 –større enn Oslo fylke – og markert med rød ring. Illustrasjon: Vadakkepuliyambatta et al., 2013

- Den største gasspipen vi har identifisert i det sørvestlige Barentshavet har et areal på ca. 600 km2. Det var en overraskelse for oss å finne denne og flere andre væskestrømstrukturer på flere titalls og opptil hundretalls kvadratkilometer, forteller Sunil Vadakkepuliyambatta, tidligere PhD-student ved Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved Universitetet i Tromsø (UiT).

210 Sunil-Vadakkepuliyambatta

Sammen med Stefan Bünz og Jürgen Mienert ved Institutt for geologi ved UiT og Shyam Chand ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) har Vadakkepuliyambatta publisert en artikkel i tidsskriftet Marine and Petroleum Geology.

LES OGSÅ: Høy aktivitet under Barentshavets bunn

Sunil Vadakkepuliyambatta er tidligere PhD-student ved CAGE ved UiT og hovedforfatter bak forskningsartikkelen Distribution of subsurface fluid-flow systems in the SW Barents Sea. Foto: UiT

Studien er den første i sitt slag som har brukt alle tilgjengelige data, deriblant ca. 2 000 2D seismiske profiler, for å kartlegge væskestrømsystemene i hele det sørvestlige Barentshavet.

LES OGSÅ: Vil kvantifisere metanutslipp fra havbunnen

Totalt har forskerne i denne studien identifisert 93 store strukturer (større enn 1 km2) tilknyttet væskestrømmer. De fleste strukturene strekker seg nesten opp til havbunnen. I de seismiske profilene har mange av dem sterke reflektorer i toppen, noe som tyder på akkumulasjon av hydrokarboner.

- Noen av disse strukturene er som giganter å regne i forhold til pockmarkene (kopparr) vi kjenner i området fra tidligere, påpeker Vadakkepuliyambatta.

Fire av fem av de store strukturene har et areal på mellom 1 og 50 km2, mens den største har et areal på hele 600 km2. Til sammenlikning har Oslo fylke et areal på 454 km2. Denne strukturen er trolig en gasspipe, og befinner seg på grensen mellom Hammerfestbassenget og Tromsøbassenget, ca. 15 mil nordvest for fastlandet.

Totalt dekker de store strukturene ca. 3 000 km2, tilsvarende 1 prosent av hele det sørvestlige Barentshavet.

Det kan også være verdt å merke seg at den største strukturen ligger kun fem mil fra Johan Castberg-feltet (merket Skrugard på kartet).

- Kartleggingen viser at gasspiper er de mest utbredte lekkasjefenomenene i det sørvestlige Barentshavet, sier Vadakkepuliyambatta.

Gasspipene kan gjenkjennes i seismiske profiler ved å ha et kaotisk utseende. Størrelsen og formen på pipene kan variere betraktelig, men de er alltid vertikale. Pipenes uklare eller kaotiske utseende skyldes at gass har sivet opp gjennom sedimentene og forstyrret den opprinnelige lagdelingen og dermed de seismiske dataene.

Det sørvestlige Barentshavet er et epikontinentalt hav med flere kildebergarter og mange forekomster av hydrokarboner. Den vestre delen er mer strukturelt komplisert enn den østlige, med en rekke bassenger, plattformer og strukturelle høyder.

De siste istidene har satt sitt preg på området blant annet gjennom erosjon og heving. Dette har resultert i migrasjon og lekkasje av hydrokarboner fra kildebergartene i dypet og opp til grunnere reservoarer og havbunnen.

LES OGSÅ: Istidene og Barentshavets petroleumsforekomster

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 phd012113s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: