Mandag 16.9.2019 - Uke 38
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

En rekke funn til tross - trias har vært skuffende for oljeselskaper som har gjort undersøkelser i Barentshavet.


530x267 Trias ABCKartene viser den paleogeografiske utviklingen i Barentshavet i tidlig (a), midtre (b) og sen trias (c). Perioden er preget av kystlinjeutbygging fra Norge og Russland. Illustrasjon: Lundschien, Høy og Mørk, 2015 / Oljedirektoratets Bulletin 11

Barentshavet. De seneste årene har oljeselskapene vist stadig større interesse for norsk sokkels minst utforskede område. Brønner er boret, og funn – noen store - er gjort. Likevel er det spesielt en utbredt og viktig bergart som har skuffet – de triassiske sandsteinene.

Goliat er riktignok underveis. Kanskje kommer feltet i produksjon i år. Men feltet i Hammerfestbassenget er fortsatt det eneste kommersielle funnet i trias. Og det til tross for en rekke tekniske funn i trias sandsteiner de siste ti årene. Hva er egentlig galt med trias?

De første undersøkelsene etter petroleum i Barentshavet ble gjort på 1980-tallet, og det har primært vært bergarter av trias til midtre jura alder som har vært i fokus.

I følge Oljedirektoratets faktasider har hele 27 brønner ledet til funn av hydrokarboner i reservoarbergarter av trias alder i Barentshavet.  Men mange oljeselskaper har fått en streng påminnelse om at et funn ikke nødvendigvis er kommersielt.

De fleste brønnene har allerede blitt plugget og forlatt fordi analysene av store datamengder har vist at funnene ikke er store nok til å være drivverdige.

Gode forutsetninger for petroleum

Mot slutten av paleozoikum var Norge en del av superkontinentet Pangea. Norge lå da i den subtropiske sonen omtrent 25 – 36 grader nord for ekvator, og Barentshavet lå den gang som nå nord for Norge.
    
Uralfjellene i Russland og Fastlands-Norge var utsatt for erosjon, og store elvesystemer fraktet enorme mengder sedimenter ut i Barentshavet.

Fra sen perm og tidlig trias begynte kystlinjen å bygge seg ut mot nord fra Norge og mot vest fra Russland, noe som ga opphav til sandrike skråstilte lag (klinoformer).

LES OGSÅ: Sandkorn fra Russland – også i nord

De seismiske dataene viser at slike klinoformer eksisterer over store deler av Barentshavet, ikke minst er de kjente fra Goliat-feltet. Det innebærer at kystlinjeutbyggingen var en regional hendelse.

I sen trias hadde kystlinjen strukket seg helt til de sørøstlige delene av Svalbard.

Petroleumsgeologene er henrykt over den paleogeografiske utviklingen i Barentshavet, ettersom de sandrike sedimentene fra trias har overlagret eldre marine, organisk rike og finkornede sedimenter.

Eller sagt på en annen måte, de mulige reservoarbergartene ligger over de potensielle kildebergartene.

Mange mulige kildebergarter

530x430 DagKarlsenDag Karlsen er professor ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. Foto: Ronny Setså

I Barentshavet er de triassiske kildebergartene representert ved Steinkobbe- og Botnheia-formasjonene. Men det finnes også eldre og yngre kildebergarter som er verdt å merke seg.

- Den eldste kjente beviselig gode kildebergarten i området er av karbon alder, og består delvis av kull og delvis av skifer, forteller Dag Karlsen, professor ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo.

De fleste petroleumsgeologer tenker umiddelbart gass når de hører kull, men Karlsen påpeker at kull også kan være kildebergart for olje, og ser ikke bort fra at dette kan ha vært tilfellet i Barentshavet.

- Fra Grønland vet vi at det ble avsatt marine finkornede sedimenter i sen perm i Ravnefjellformasjonen. Analogier til denne formasjonen har ikke blitt påvist i brønner i Barentshavet, men det er ingen grunn til å tro at den ikke finnes også der, fremholder Karlsen.

Den mest kjente kildebergarten på norsk sokkel, inkludert Barentshavet, er av sen jura alder. I Nordsjøen er den kjent som Draupneformasjonen, og på midtnorsk sokkel i Spekkformasjonen. I Barentshavet tilhører denne Hekkingenformasjonen.

Ifølge Karlsen finnes det muligens også enda yngre kildebergarter i Barentshavet som ble avsatt i sen jura og gjennom kritt.

- Men denne kildebergarten er avsatt som en rekke individuelle lagpakker mellom klastiske sedimenter. Slik «utvanning» gir generelt dårlige kildebergarter, blant annet fordi mye går tapt i migrasjonsprosessen, forklarer professoren.

Han viser samtidig til at fungerende kildebergarter av kritt alder er påvist på midtnorsk sokkel (Elida og Marulk).

- Oppsiden for kritt er derfor åpenbar. Vi må bare forstå paleoavsetningsforholdene med avsnørte anoksiske «minibassenger» bedre, avslutter Dag Karlsen.

Les andre del av Trias i Barentshavet her

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 phd012113s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: