Isostatisk modellering kan hjelpe til å kartlegge hvordan det tidligere landområdet Doggerland i Nordsjøen så ut under siste istid.
Figur 1. Kart som viser antatt utbredelse av Doggerland. Illustrasjon: Wikimedia Commons
Doggerland er et geografisk navn på et landområde som ikke lenger eksisterer, men som i dag ligger på bunnen av Nordsjøen mellom England og Danmark. Mot slutten av siste istid var dette tørt land (se figuren over).
I dette oversvømte landskapet er det funnet dyrebein, rester av skog og redskaper laget av mennesker.
Etter hvert som det globale havnivået steg på grunn av issmelting ble Doggerland gradvis oversvømt. Seismiske data som er samlet inn ved oljeleting, har blitt brukt til å rekonstruere Doggerlands geografi.
Analyser og dateringer av grunne sedimenter i havbunnen i den sørligste delen av Nordsjøen viser at området var oversvømt av saltvann for 16 000 år siden, for deretter å bli tørt land.
Det er imidlertid litt uklart hvor lenge Doggerland var tørt land. Ut ifra eksisterende modeller skulle området vært tørt land i hvert fall fram til for ca 11 700 år siden.
Enkelte mener at Doggerland på det meste kan ha dekket et område på størrelse med dagens England.
For steinaldermenneskene var dette et virkelig landområde med bosetning. Kanskje de første menneskene som bosatte seg i Norge kom fra dette området.
Det er uenighet om hvor langt mot nord Doggerland strakte seg. Enkelte forskere hevder at Doggerland strakte seg så langt nord at det bare var en smal fjord som skilte Norge fra kontinentet.
Kan isostatisk modellering være til hjelp for å finne ut noe mer om Doggerlands utstrekning, og om tidspunktet da Doggerland forsvant i havet?
Når en skal modellere endring i landskapet må det tas hensyn til flere faktorer, som beskrevet i lenken under:
LES OGSÅ: Landskapet i Midt-Norge etter siste istid
Basert på observert isavsmelting etter siste istids maksimum og havnivåendring beskrevet i lenken ovenfor, har vi nå beregnet glasial- og hydroisostasi sammen med de andre nevnte faktorene, for slik å estimere endring i topografien i Nordsjøen etter siste istid.
De viktigste faktorene til at Doggerland eksisterte ved istidens slutt er oppførselen til de perifere områdene rundt isen, samtidig som havnivået var lavt på grunn av gravitasjonseffekter og fordi store deler av jordens vannmasser var bundet i is.
Resultatet av våre første beregninger er vist på to tidssteg, 11 500 år før nåtid og 10 000 år før nåtid (se figurene under).
Figur 2. Beregnet utstrekning av Doggerland 11 500 år før nåtid (indikert med lys blå farge). Antatt utstrekning av Doggerland basert på observasjoner er indikert med rød linje.
Figur 2 viser beregnet område med tørt land 11 500 år før nåtid. Beregningene gir en god overensstemmelse med antatt utbredelse av Doggerland fra observasjoner. Det ser dermed ikke ut til at Doggerland strakte seg mye lenger nord enn indikert på figur 1. Avstanden til Norge kan da ha vært ca. 130 kilometer.
I løpet av 1 500 år ser Doggerland ut til å ha blitt svært redusert i utstrekning (se figur 3 under), noe som viser at det ikke gikk lang tid etter 10 000 år før nåtid før Doggerland ble slukt av havet, iallfall nordlige deler av Doggerland.
Figur 3. Beregnet utstrekning av Doggerland 10 000 år før nåtid (indikert med lys blå farge).
Beregningene som er gjort, baserer seg på en modell av jordas beskaffenhet. Denne modellen er kalibrert mot observasjoner på vestlandet, se for eksempel lenken under:
LES OGSÅ: Kryssende strandlinjer og isframstøt
Beregningene av Doggerland er likevel belemret med usikkerheter.
Vi tror, tross dette, at isostatisk modellering vil være til stor hjelp for kartlegging av alder og utbredelse av Doggerland.
