– Vi finner spor av tropisk skog på Svalbard i dag, sier Reidar Müller i ukens episode av Geologisk Rapport.
I løpet av den geologiske tidsperioden devon ble jordens ansikt stadig grønnere som følge av at alger, mose og planter koloniserte landjorden. Samtidig utviklet de store fiskegruppene seg i havet, og de første primitive innsektene gjorde sitt inntog på land. Mot slutten av devon, for 380 millioner år siden, fikk landjorden etablert de første skogene. Dette var med å endre jordens klima.
– Én teori er at skogene begynte å tømme atmosfæren for CO2, som igjen førte til et kaldere klima, sier Müller.
Årsaken til at CO2-nivået falt skyldes fotosyntesen, og det kalde klimaet bidro til at en rekke landlevende dyr og planter døde ut. CO2-nivået sank fra 4 000 ppm til under 300 ppm på 50 millioner år1. Til sammenligning er nivået i dag ca. 420 ppm.
Ishuset for 700 millioner år siden
I sin seneste bok, Ild og is, tar Reidar Müller leseren med gjennom jordens klimahistorie, som har vekslet mellom å være et drivhus og et ishus.
For 700 millioner år siden opplevde jorden mildt sagt å være et ishus, da hele jorden så ut som en snøball («Snowball Earth»). Et av bevisene for at geologer vet at det har vært en snøballjord er at man rundt omkring på jorden har funnet av såkalte tillitter eller forsteinede morener fra denne tiden.
– Årsaken til snøballjorden er at kontinentene lå annerledes enn i dag, de var samlet ved ekvator, og ble utsatt for kraftig forvitring.
På lik linje med fotosyntese bidrar også forvitring til å trekke CO2 ut fra atmosfæren.
– Når det først ble kaldt, fikk vi stadig mer is på kloden, og stadig flere hvite områder på jorden som reflekterte sollyset. Til slutt gikk dette amok og hele kloden fikk et isdekke, forklarer geologen.
Drivhuset for 50 millioner år siden
Paleocen-eocen termale maksimum (PETM) er en klimahendelse som fant sted for 50 millioner år siden. Da steg temperaturen ti grader i løpet av noen titusener år. Mye tyder på at store mengder klimagasser ble sluppet ut i atmosfæren på kort tid.
Årsakene til hendelsen er mange og omdiskutert. På denne tiden drev Nord-Amerika og Europa fra hverandre, med påfølgende mye vulkanisme i det ferske Atlanterhavet.
– I tillegg tror man at magma trengte seg gjennom lag rike på organisk materiale som førte til utslipp av CO2 og metan ut i atmosfæren, sier Müller.
Reidar Muller lar seg ikke bare fascinere av gamle fossiler fra tropisk skog på Svalbard, men også trestokker i myrer på snaufjellet. Hva disse kan fortelle, kan du høre i ukens episode av Geologisk Rapport.
Du finner episoden på Spotify, Apple Podcasts eller via podkastens egen nettside. Geologisk Rapport kan også følges på Instagram.
Les mer om podkasten her: Forteller hvorfor geologi er viktig for samfunnet
Litteratur:
1 Müller, R. (2022). Ild og is. Aschehoug