Lørdag 19.10.2019 - Uke 42
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Ole Humlum svarer på kritikken fra Rasmus Benestad, Øyvind Nordli og Hans Olav Hygen som hevder at GEOs lesere blir «klimalurt».


530x351 humlum forsideOle Humlum har blitt kritisert av Rasmus Benestad, Øyvind Nordli og Hans Olav Hygen for å lure GEOs lesere (innfelt). Foto: Halfdan Carstens

Det er gledelig at en rekke forskjellige publikasjoner om klima (se referanser) av mine kollegaer og meg selv skaper interesse og debatt. Hovedparten av denne debatten foregår etter tradisjonelle vitenskapelige prinsipper, hvor våre forutsetninger, analyser og resultater gjengis objektivt. Det er dessverre også enkelte tilfeller hvor dette ikke er tilfellet.

Et nylig eksempel er innlegget av Rasmus Benestad, Øyvind Nordli og Hans Olav Hygen her i Geoforskning.no 13. mai, med henvisning til vår artikkel fra 2011 (HSS2011, se referanser under) om identifikasjon av naturlige klimavariasjoner i forskjellige dataserier.

BNH skriver innledningsvis at ‘GEOs lesere blir ‘klimalurt’. Jeg har grunn til å formode at leserne av GEO har en bakgrunn som gjør at de ikke er enkle å lure til hverken det ene eller andre, så den frykten er sannsynligvis overdreven?

Deretter skriver BNH:

‘...,det kommer ikke frem av artikkelen at Humlum har fjernet data som stemmer dårlig med modellberegningene.’ Litt senere fortsettes: ‘Vi vet at data er blitt fjernet fordi de opprinnelige målingene han brukte strekker seg nesten 50.000 år tilbake i tid. Ved tidligere anledninger har Humlum nemlig vist de samme målingene, og da helt tilbake til siste istid, for ca. 12.000 år siden’.

Her mer enn antydes at mine kolleger og jeg søker å lure lesere ved kun å benytte de siste 4 000 år av GISP2-dataserien, samt at vi forsøker å skjule at dette kun er en del av den samlede dataserien.

De to utsagnene fremstår som postulater uten argumentasjon, og må oppfattes som et bevist forsøk på å stille mine kollegaer og meg i dårlig lys, uten forsøk på objektiv meningsutveksling om data, forutsetninger og resultater.

Mange av GEOs lesere vet utmerket at GISP2-iskjernen fra Grønland går helt tilbake til siste mellomistid. Derfor kunne man stengt tatt velge helt å ignorere innlegget fra Benestad og Co. Men da dette fremstår som et godt eksempel på hvor overflatisk det ofte skrives i dagens klimadebatt, velger jeg likevel å kommentere på det.

For den interesserte leser er referansen til HSS2011 anført i referanselisten under. Det er den artikkel som BNH har i tankene, og referanse til den er også omhyggelig anført i ‘Klimatolog i hardt vær’.

På side 145-46 i HSS2011 skrives følgende:

‘The second series, the GISP2 data has merit because of the long time range represented (back to the Eemian interglacial), and because the Greenland air temperature appears to vary in overall concert with the temperature of much of the planet (Chylek and Lohmann, 2005; Brox et al., 2009). Here we chose to focus on the most recent 4000 years of the GISP2 series, as the main thrust of our investigation is on climatic variations in the recent past and their potential for forecasting the near future. In addition, this part of the GISP2 series shows an overall linear temperature trend, which simplifies the following analysis.’

Det fremgår med andre ord med all ønskelig tydelighet 1) at GISP2 dataserien er mye lengre enn 4 000 år, samt 2) hvorfor de siste 4 000 år velges til analyse.

Side 152 skriver vi videre:

‘This suggests that natural variations which are strong now are likely to continue without major changes at least some time into the future, and therefore likely to influence also the future climate. This knowledge on persistent and strong natural variations may be used for an attempt of forecasting, at least some time into the near future.’

Her klargjøres forutsetning og begrensninger i vårt forsøk på å modellere fremtidige naturlige klimavariasjoner på grunnlag av eksisterende dataserier.
Side 155 fortsetter HSS2011:

‘Our empirical experience suggests a realistic forecasting time range of about 10–25% of the total record length. In the case of Greenland, such forecasting suggests that the present post LIA warm period is likely to continue for most of the 21st century, before the overall Late Holocene cooling may again dominate, but this being dependant on the magnitude of the anthropogenic greenhouse enhancement.’

Her spesifiseres den relativt korte lengden av den realistiske prognosehorisont, bestemt empirisk av oss ved en rekke out-of-sample tests. HSS2011 har med andre ord aldri hevdet at hovedtrekk av klima kan forutsies ubegrenset frem (eller tilbake) i tid med kjennskap til de øyeblikkelige naturlige variasjoner. Disse har deres egen sakte dynamikk, og er derfor aldri helt konstante over tid. Det er med andre ord mildt sagt sterkt misvisende når BNH benytter 4000 år til å ‘forutsi’ 6000 år tilbake i tid, og så på det grunnlag kritisere vår metode

Den benyttede dataserie går frem til år 1855, og vår metode forutsier godt den etterfølgende temperaturstigning frem til i dag. Dette unnlater BNH å nevne, selv om det tydelig viser at man med kjennskap til naturlige klimavariasjoner på relativt enkel vis kan forklare hovedparten av temperaturstigningen de siste 157 år.

Dessuten kritiserer BHN at vi tidligere har benyttet HadCRUT3 til å illustrere den globale temperaturutvikling, og ikke den nyere dataserie HadCRUT4, men uten å nevne at da den nevnte figur ble fremstilt var HadCRUT4 ennå ikke publisert. For fullstendighetens skyld bør det her nevnes at også den senere tilkomne HadCRUT4 temperaturserie viser en svakt fallende lineær temperaturtrend de siste 10 år.

Tilsammen sitter man tilbake med inntrykket av at formålet med BNHs innlegg ikke er å forsyne leseren med alle relevante opplysninger, men kun med et selektivt utvalg av sådanne. Det er ikke i overensstemmelse med hvordan en vitenskapelig debatt bør være.Det ser derfor ut som om BNH ikke har gjort seg den uleilighet å lese vår publikasjon ordentlig, men alene har som mål å kaste tvil over våre resultater ved å fremsette uriktige postulater. Det er skuffende med et så overflatisk debattinnlegg, som ikke tjener hverken vitenskap eller de tre forfattere til ære.


REFERANSER
Rasmus Benestad, Øyvind Nordli og Hans Olav Hygen  2013 (BNH). GEOs leserere blir ‘klimalurt’. http://www.geoforskning.no/klimadebatten/446-geos-lesere-blir-klimalurt

Humlum, O., Solheim, J.-E., and Stordahl, K. 2011 (HSS2011). Identifying natural contributions to late Holocene climate change. Global and Planetary Change 79, 145-158. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0921818111001457

Humlum, O., Solheim, J-E. and Stordahl, K. 2012. Spectral analysis of the Svalbard temperature record 1912-2010. Advances in Meteorology. Volume 2012, Article ID 175296, 14 pages, doi:10.1155/2012/175296.

Solheim, J-E., Stordahl, K. and Humlum, O. 2012. Solar activity and Svalbard temperatures. Advances in Meteorology. Volume 2012, Article ID 543146, 8 pages, doi:10.1155/2012/543146.

Solheim, J-E., Stordahl, K. and Humlum, O. 2012. The long sunspot cycle 23 predicts a significant temperature decrease in cycle 24. Journal of Atmospheric and Solar-Terrestrial Physics. 80, 267-284, doi:10.1016/j.jastp.2012.02.008.

Humlum, O., Stordahl, K. and Solheim, J-E. 2012. The phase relation between atmospheric carbon dioxide and global temperature. Global and Planetary Change, online version August 30, 2012. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0921818112001658?v=s5.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 phd021813s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: