Mandag 14.10.2019 - Uke 42
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Benestad er åpenbart ikke kjent med viktige kriterier i en modellbyggingsfase, skriver Kjell Stordahl.


530x309 tempOverflatetemperatur på sentrale Grønland (GISP2) de siste 4 000 år (blå linje). Modellert naturlig syklus er markert med grønn linje, og varmeperioder i Europa er markert med rød tekst. Figuren er hentet fra Humlum et al. 2011.

Rasmus Benestad kommer i sitt innlegg i geo365.no/geoforskning.no, 2. juni med misvisende og urettmessige kritikk slik han gjorde i geo365.no/geoforskning.no, 22. mai. Mange påstander gjentas til tross for at Ole Humlum i sitt innlegg 22. mai ganske inngående redegjorde for feil fra Benestads side.

Les Ole Humlums innlegg 22. mai her 

Les Rasmus Benestads innlegg 2. juni her  

Benestad uttrykker igjen at Ole Humlum og medforfattere har fjernet data som går lengre tilbake i tid enn 4000 år. Han sikter da til artikkelen «Identifying natural contributions to late Holocene climate change» av Ole Humlum, Kjell Stordahl og Jan-Erik Solheim i Global and Planetary Change 79 (2011) 145–156 der det fremgår at modellbyggingen av prognosemodellen baserer seg på en 4000 årsperiode med temperaturdata som også vises ved figur (over).

Benestad er åpenbart ikke kjent med viktige kriterier i en modellbyggingsfase. Ulike prognosemodeller testes ut. Krav til noen modeller er at observasjonene/tidsrekken eller transformasjon av observasjonene/tidsrekken skal være stasjonære. Dermed kan modellbyggingen starte. Dette gjelder eksempelvis ARIMA-modeller og modeller basert på waveletanalyse. Det er sistnevnte modeller som er brukte i refererte artikkel. I en modellbyggingsfase må analyseperioden tilpasses slik at potensielt mulige prognosemodeller ikke elimineres.

Benestad benevner imidlertid modellene som kurvetilpasning og kan være i en annen verden enn de mer avanserte prognosemodellene som nevnes her.

Temperaturobservasjonene dekker en 4000 årsperiode av den nåværende mellomistid. En periode som utnytter alle data i GISP2-serien vil også dekke siste istid. Det sier seg selv at det vil resultere i en mer kompleks modell. Det er valgt ikke å utvikle en temperaturmodell som dekker en så lang tidsperiode, men alene ha fokus på den nære fortid.

Siktemålet har vært å utarbeide temperaturprognoser på den nære fremtid. Et viktig poeng i modellbyggingen er derfor å ta hensyn til observasjoner som ligger «forholdsvis» nær selve prognoseperioden.

Dette er kriterier for å basere seg på en analyseperiode på nærmeste 4.000 år og ikke 8.000 år eller mer slik Benestad påstår. En må stille seg undrende til Benestads kompetanse når han i to innlegg uttrykker at Ole Humlum og medforfattere har fjernet data som går lengre tilbake i tid enn 4000 år.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 phd021113s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: