Torsdag 24.10.2019 - Uke 43
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Pål Prestrud svarer på spørsmålene fra Humlum, men hevder de er en avsporing fra den opprinnelige debatten.


Ole Humlum stiller meg tre spørsmål i sitt innlegg 14.juni.

Les Humlums innlegg

Spørsmålene er et forsøk fra hans side på å avspore den diskusjonen jeg begynte, men jeg skal både prøve å svare og holde meg til det opprinnelige temaet:

Spørsmål 1: Kan Prestrud opplyse på hvilken tidsskala og med hvilke målte dataserier det kan demonstreres at endringer i global temperatur følger etter endringer i atmosfærisk CO2?
Eksempel på svar:

Shakun et al. 2012 Nature vol 484: ” Here we construct a record of global surface temperature from 80 proxy records and show that temperature is correlated with and generally lags CO2 during the last (that is, the most recent) deglaciation.”

Det finnes flere, men jeg lar diskusjonen ligge fordi det var noe helt annet vi holdt på å diskutere og nå prøver Humlum å avspore for å komme seg unna.  

Diskusjonen dreide seg om Humlum har vitenskapelig grunnlag for å gå ut i mediene og påstå at avgassing fra havet er kilden til atmosfærisk CO2-økning og at temperaturen driver CO2 og ikke omvendt. Han prøver ikke en gang å forsvare seg i det siste innlegget med annet enn å gjenta at det ikke er noen feil i hans vitenskapelige artikkel. På tross av at to vitenskapelige artikler i det samme tidsskriftet og en rekke blogg-innlegg har påpekt feilene i så klar tekst at de aller fleste kan forstå dem (se mitt tidligere innlegg).  

La meg nok en gang fastslå at Humlums konklusjon mangler faglig gyldighet. Det er lite tillitsvekkende av Humlum ikke å ville innrømme eller innse opplagte metodiske feil han har gjort, noe vi vel alle gjør en gang i mellom.

Spørsmål 2: Mener du at urban oppvarming ikke er en viktig del av tolkningen av temperaturprofiler målt på tvers av byer, eksempelvis Oslo?
Svar: Nei, jeg mener ikke det.

Men saken dreide seg om kurven Humlum har publisert i en brosjyre fra foreningen Klimarealistene som angivelig skal illustrere urban oppvarming, og ikke om fenomenet urban oppvarming eksisterer eller ikke. La oss slå fast at kurven, som viser at det er 7-8 grader varmere en kald vinterdag i Oslo enn utenfor bykjernen, ikke illustrer urban oppvarming slik han uforbeholdent (jo det er uten forbehold, det er ikke noe i brosjyren som antyder andre årsaker) hevder i brosjyren, men først og fremst fenomenet inversjon.

Hele hensikten med artikkelen i brosjyren går ut på å så tvil om de globale temperaturmålingene er riktige med henvising til urban oppvarming, noe det er svært svakt faglig grunnlag for å gjøre fordi temaet er gjennomforsket og justert for der det er nødvendig. Humlum unnlater å nevne alle disse forskningsresultatene. Jeg mener dette er alvorlig feilinformasjon med tanke på at brosjyren er sendt alle norske videregående skoler med oppfordring om at det skal undervises i det som står der. Dessuten myldrer det med tilsvarende faglige feil i denne brosjyren.

Et eksempel på forskning om urban oppvarming som nevnt over (temperatur anomali på den vertikale aksen):

530x417 Figur1

Kurven er hentet fra en publikasjon (Rhode et al. 2012 i tidsskriftet Geoinformatics & Geostatistics: An overview) fra prosjektet Berkeley Earth Surface Temperature (BEST) og viser at det ikke er noen forskjell mellom temperaturdata fra landstasjoner («very rural» i blått) og data fra alle stasjoner («all» i rødt). Det finnes mange slike resultater. Dessuten viser dette datasettet at den globale temperaturøkningen har vært en del høyere enn det de andre viser og som FNs klimapanel har holdt seg til.

BEST ble igangsatt av fysikeren Richard Muller ved Berkeley. Han var tidligere svært kritisk til de globale temperaturdata og ble tilslutt utfordret til å gjøre jobben selv. Det resulterte i BEST som etter 2-3 års arbeid samlet temperaturdata fra mer enn 36 000 stasjoner, langt mer data enn det de andre globale datasettene består av. De beste tallknuserne i verden ble satt til å analysere data og utviklet nye metoder. I motsetning til Humlum bøyde Muller seg for data og skiftet syn på klimaspørsmålet:

http://www.nytimes.com/2012/07/30/opinion/the-conversion-of-a-climate-change-skeptic.html?_r=2&pagewanted=all&

Det er svært lite tillitsvekkende når Humlum behandler fenomenet urban oppvarming på en så overflatisk og tendensiøs måte som han gjør i denne brosjyren uten å nevne all den forskning som foreligger og som viser at dette ikke er noe stort problem i de globale datasettene. Han er til og med nødt til å gi gale forklaringer på enkle fenomen for å få fram sine poenger.

Spørsmål 3: Hvor og når har jeg brukt denne figuren?

Spørsmålet gjelder kurven Beck 2007 publiserte på atmosfæriske CO2-variasjoner de siste 200 år (se mitt forrige innlegg). Her har jeg vært for rask og nøler ikke – i motsetning til det Humlum har for vane - med å innrømme at jeg har tatt feil. I farten forvekslet min hukommelse  Humlum med hans  våpendragere Ellestad og Solheim som gjentatte ganger har brukt kurven i foredrag på tross av de må vite at kurven er feil.

Men dette er likevel en avsporing fra Humlums side. Slik jeg ser det er det et alvorlig feilgrep å henvise til Beck. Kurven han har produsert er så opplagt feil og et forsøk å skape forvirring at enhver som bruker den eller henviser til den forteller meg at de ikke er ute etter en konstruktiv og faglig seriøs debatt. Vi vet etter minst 50-60 års forskning at karbonkretsløpet ikke kan fungere slik denne kurven viser.

Humlum skriver følgende:

«I klimadebattens mange store og små saker er stor varsomhet derfor på sin plass av minst to årsaker: 1) Det som teller i vitenskap er som kjent ikke hvilken forklaring som for tiden støttes av flest, men hvem som har rett. 2) Forskningshistorien viser at vitenskapelig fremskritt i begynnelsen nesten alltid fremstår som kontroversielle og stridende mot flertallets oppfatning.»

Jeg sier meg helt enig i pkt 1 og helt uenig i pkt 2.

Humlum har ikke grunnlag for å generalisere på den måten han gjør i pkt 2. Han må kjenne sin forskningshistorie dårlig når han gjør det. De aller fleste vitenskapelige framskritt kommer når nye ideer unnfanges og dokumenteres med data, observasjoner,  matematikk eller logiske resonnementer som er overbevisende nok til at et flertall lar seg overbevise. Når det gjelder pkt 1 er det innlysende at det er kunnskapsmangler og usikkerheter i klimakunnskapen, og det er grunn til å være varsom. De kunne det vært interessant å diskutere med Humlum.

Men det lar seg neppe gjøre når han i stedet velger en debattform som svært ofte er tuftet på faglige feil som aldri innrømmes, uetterrettelig framstilling av klimaforskningen, og selektiv utvelgelse av forskningsresultater (cherry picking).

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 phd021813s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: