Knut Bjørlykke og Per Arne Bjørkum. Foto: Ronny Setså / privat
Skal Norge satse på kjernekraft som nå foreslås som et svært miljøvennlig alternativ i Norge?
Én innvending har vært faren for radioaktiv forurensning og stråling fra avfallet.
Forsvarlig lagring av det radioaktive avfallet i bergarter på land vil bli svært kostbart og ikke så sikkert. Det vil kreve at det sprenges dype lagerrom i bergarter med lite sprekker og god isolasjon for å hindre tilgang på vann og oksygen som kan spre radioaktiviteten. Ikke minst vil lagring på land representere et inngrep i naturen.
Det radioaktive avfallet kan imidlertid lagres med høy grad av sikkerhet i borehull eller gamle oljebrønner på norsk sokkel på ca. én km dyp. Dette har i liten grad blitt vurdert i offentlig utredninger som har blitt publisert.
Geologisk sett er norsk sokkel stabil, og jordskjelv og forkastninger danner ikke åpne sprekker i de bløte sedimentene. Lagringen vil derfor forbli trygg på meget lang sikt, også fordi det avsettes nye lag.
Porevannet i sedimentene under havbunnen vil hele tiden ha svært lite oksygen (reduserende forhold), og uran er da svært lite løselig. Porevannet vil da inneholde mindre uran enn havvannet over bunnen.
Lave temperaturer (30 – 40 °C) på ca. én km dybde i slike leirrike sedimenter med mye vann (høy porøsitet) vil føre til at det radioaktive materialet avkjøles raskt.
Det vil derfor trolig ikke bli nødvendig å avkjøle det radioaktive materialet ved kostbar mellomlagring (på 40 – 50 år) før det begraves permanent, slik tilfellet er ved lagring i bergarter på land.
Lagring i bløte sedimenter i borehull på sokkelen vil i svært liten grad påvirke miljøet på havbunnen og vil trolig også bli billigere enn lagring på land. Havvannet vil, hvis det ikke er reduserende, inneholde en del fireverdig oksydert uran (uranyl). Bare noe få cm under havbunnen vil det imidlertid normalt være reduserende forhold og uran er da svært lite løselig.
Det vil derfor foregå en transport ved diffusjon fra havvannet ned til havbunnen, og ikke andre veien opp til havvannet.
Sikker lagring av radioaktivt materiale krever kunnskap om mineralogi og geokjemi for å vurdere mulighetene for forurensning.
KNUT BJØRLYKKE
Professor emeritus i geologi ved Universitetet i Oslo
PER ARNE BJØRKUM
Professor emeritus i geologi ved Universitetet i Stavanger
