Flåm. Det ustabile fjellpartiet Stiksmoen vises i midten av bildet. Foto: NVE
Du ligger og sover under dobbeltdynen, ved siden av sover din kjære. Plutselig våkner du av et kraftig drønn, du hører en merkelig suselyd som bare blir sterkere og sterkere. Før du får registrert at dette ikke er din kjæres snorking, flommer store vannmasser inn på soverommet. Alt rundt deg blir mørkt, du kniper deg i armen og innser at dette er ikke et mareritt. Det er virkelighet.
Dette er ikke en scene fra en katastrofefilm. Det er et scenario basert på hva som kan skje når et stort fjellparti raser ut og lager en flodbølge.
Historisk sett skjer det to-tre store fjellskredulykker i Norge hvert århundre. Vestlandet, med sine trange, dype fjorder omgitt av bratte fjell, er hardest rammet.
På 1900-tallet var det tre tragiske naturkatastrofer knyttet til fjellskred, som utløste store flodbølger som skylte inn over land. To ganger i Loen, i 1905 og 1936, og en gang i Tafjord i 1934. Totalt 175 mennesker mistet livet.
Stiksmoen – et fjell i bevegelse
Stiksmoen er et av flere ustabile fjellpartier i Norge som står i fare for å rase ut. Det ligger innerst i Aurlandsfjorden ved Flåm, bare 120 meter over havet. Fjellpartiet har et volum på rundt 400 000 kubikkmeter. Dette er tilsvarer hele 40 000 lastebillass, noe som er nok til å fylle Bergen rådhus 13 ganger.
Både sannsynligheten for skred og konsekvensene er store, ifølge Norges geologiske undersøkelse.
Har du noensinne fått yatzy på et kast? Den årlige sannsynligheten for et skred ved Stiksmoen er beregnet til å være 1/300. Til sammenligning er sannsynligheten for å få yatzy på et kast 1/1296.
Selv om et skred i seg selv utgjør minimal fare for bebyggelse og mennesker i området, vil det utløse en flodbølge når det raser ut i Aurlandsfjorden.
Flåm er store deler av året en søvnig bygd, men i turistsesongen mangedobles innbyggertallet. Totalt besøker ca. én million turister området årlig, og enkelte dager er det flere tusen personer som oppholder seg i faresonen: Cruisepassasjerer, andre turister og fastboende.
Et uvarslet skred vil derfor være katastrofalt. Estimater viser at i verste fall kan en flodbølge føre til at mer enn 600 personer mister livet. På grunn av faren det utgjør, har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) klassifisert Stiksmoen som et fjellparti med høy risiko.
Stiksmoen er heller ikke det eneste usikre fjellpartiet i området. Joasetbergi, som ligger høyt oppe i fjellsiden like ved, står også i fare for å rase ut.
Er det da trygt å dra inn til Flåm en vakker sommerdag?
Livsviktig overvåking
Det er satt i gang døgnkontinuerlig overvåking av fjellpartiet for å måle bevegelsene.
Laser og radar blir gjerne brukt av politiet for å ta fartssyndere i trafikken. Men det brukes også til å måle hvordan ustabile fjellsider beveger seg. Undersøkelser viser at Stiksmoen beveger seg med en årlig hastighet på 0,9-2,5 cm. Med en slik fart blir det nok ingen fartsbot, men for et stort fjellparti er dette en høy hastighet.
Flere ulike instrumenter brukes for å utføre disse målingene.
En lasermåler som står på stabil grunn sender stråler mot reflektorer utplassert ved ulike steder i det ustabile fjellpartiet. Fra satellitter gjøres det radarmålinger mot satellittreflektorer som er boltet fast i fjellet. Målingene viser avstanden mellom instrumentene og reflektorene, og hver minste lille endring blir registrert.
Partiet blir også overvåket med kamera, GPS-målinger og en klimastasjon som måler værforholdene.
På denne måten blir hver bevegelse registrert i sanntid, og gjør at man får både et todimensjonalt og tredimensjonalt bilde av hvordan fjellpartiet oppfører seg. Ved å bruke flere ulike målemetoder minimeres risikoen for feilmålinger, og man får et bedre oversiktsbilde over bevegelsene.
Overvåkingen gir en bedre forståelse av fjellpartiet, og er helt essensiell for å vurdere skredfare. På den måten kan et skred blir varslet i god tid.
Når kommer bølgen?
I forkant av et skred akselererer hastigheten i fjellet. Denne fasen varer vanligvis i noen uker eller måneder. Store nedbørsmengder eller snøsmelting kan føre til kraftig økning i akselerasjonen, og være en skredutløsende faktor.
Ut fra bevegelsene i fjellpartiet har NVE utviklet en kurve over forventet hastighetsutvikling fram mot et skred. Det er delt inn i fire ulike grader av farenivå etter fjellets hastighet, med rødt som det høyeste farenivået.
En beredskapsplan er utarbeidet ut fra de ulike farenivåene. Denne skal sikre at nødvendige tiltak, som varsling, sikring og evakuering, blir gjort i god tid før skredet vil gå. Samtidig er det umulig å gi et nøyaktig estimat for når det vil skje.
Akselerasjonen i fjellet kan avta uten at det utløses et skred. Et godt eksempel på dette er Veslemannen. Flere ganger ble farenivået økt til rødt, med påfølgende evakuering, uten at skredet ble utløst.
Dette kan svekke tilliten til systemet. Samtidig er konsekvensene ved et skred så store at sikkerhetsmarginer er helt nødvendige. Naturen er uforutsigbar, og det vil alltid være en viss usikkerhet.
Ingen vet derfor når Stiksmoen vil rase ut.
Men takket være den kontinuerlige overvåkingen vil det varsles i god tid før det skjer. Dermed kan både fastboende og turister i Flåm fremdeles sove trygt og godt om natten.
ANDERS NORSTRAND ØSTIGÅRD
Denne teksten ble skrevet som en del av eksamen til kurset Overvaking av ustabile fjellsider. Kurset holdes av Institutt for miljø og naturvitskap ved Høgskulen på Vestlandet.
Anders Norstrand Østigård er utdannet geolog ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen og jobber som prosjektgeolog i Reach Subsea.
