Etter den siste istid var Østersjøen betydelig større enn i dag. Nye beregninger viser hvordan sjøen har forandret seg frem til i dag.
Figur 1. Teoretisk rekonstruksjon av landskapet rundt Østersjøen for omtrent 10 000 år siden. Det hvit-skraverte området i Skandinavia viser isbreen som var igjen på den tiden. Sort heltrukken kurve viser dagens kystlinje; blå heltrukken linje datidens kystlinje. Legg merke til at store deler av nåværende Finland er dekket av vann.
Østersjøen har endret seg mye de siste 10 000 år, på grunn av landhevingen og stigende globalt havnivå etter at istiden tok slutt.
Ved beregninger vil vi vise hvordan Østersjøen kan ha sett ut etter at istiden var slutt.
Vi har tidligere vist en animasjon (se lenken under) om hvordan isbreen over våre områder smeltet bort etter at siste istid var på sitt maksimum for 20 000 år siden. Østersjøen var dekket av is fram til omtrent 10 000 år siden.
LES OGSÅ: «Dobbel» landheving på Svalbard
To ferskvannssjøer
For cirka 13 000 år siden var det en stor ferskvannssjø i sørlige deler av nåværende Østersjøen.
Den ble kalt Den Baltiske issjøen og var i nord avgrenset av restene av innlandsisen, som gradvis trakk seg tilbake og gjorde at Den Baltiske issjøen stadig økte i utbredelse.
Utløpet mot havet i vest gikk først gjennom Øresund, men etter hvert som isen smeltet og issjøen rykket etter, fikk den nytt avløp mot vest gjennom Billingen i syd-Sverige.
Demningen mot vest ble dermed brutt, og issjøen tappet. Dette skjedde for 11 500 år siden.
Figur 1 over viser hvordan Østersjøen kan ha sett ut for omtrent 10 000 år siden, da den fikk forbindelse med havet i vest (Yoldiahavet), basert på beregning av landheving og innstrømning av havvann etter at isen forsvant. De store endringene i forhold til dagens landskap, ser vi i Finland og syd-Sverige.
Forbindelse med havet i vest varte i minst 1 000 år. Figur 2 viser hvordan landskapet rundt Østersjøen kan ha sett ut for 9 000 år siden.
Figur 2. Teoretisk rekonstruksjon av landskapet rundt Østersjøen for 9 000 år siden. Sort heltrukken kurve viser dagens kystlinje; blå heltrukken linje datidens kystlinje.
Deretter fulgte en periode der Østersjø-området ikke lenger hadde forbindelse med havet i vest, forbindelsen ble stengt på grunn av landhevningen.
Dermed oppstod en ferskvannssjø, som ble kalt Ancylussjøen. Denne hadde altså ingen forbindelse med verdenshavene, og ble derfor ikke påvirket av forandringer i det globale havnivået.
Landhevingen i området fortsatte, og det globale havnivået var raskt økende. Sundene mellom Danmark og Sverige ble etter hvert mer og mer åpne for at saltvann trengte inn; Østersjø-området i den perioden ble kalt Littorinahavet.
Littorinahavet ble geografisk mer og mer likt Østersjøen i dag. Figur 3 viser forholdene for 8 000 år siden.
Figur 3. Teoretisk rekonstruksjon av landskapet rundt Østersjøen for 8 000 år siden. Sort heltrukken kurve viser dagens kystlinje; blå heltrukken linje datidens kystlinje. Finland har på denne tiden for alvor begynt å stige opp av havet.
Animasjonen nedenfor, basert på teoretiske beregninger, viser en mer detaljert utvikling i Finskebukta mellom Finland og Estland fra 11 000 til i dag.
Referanser
Amantov, A. & W. Fjeldskaar, 2016. Ice age and coastal adaptions. Proceedings for EMECS’11 SeaCoasts XXVI, St. Petersburg, Russia. DOI: 10.21610/conferencearticle_58b43153b7e56
Amantov, A. m. fl, 2012. Geological structure of submarine terraces in the Eastern Gulf of Finland (russisk). Региональная геология и металлогения, № 50, УДК 001.891.57:551.462.031:551.794(261.243)
