Fredag 14.8.2020 - Uke 33
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

Masterstudenten Lise Sætre har tolket seismikk ved Knipovichryggen vest for Svalbard. Dette har ledet til ny kunnskap om hvordan forkastninger dannes på en spredningsrygg.


530x389 batymetriskBatymetrisk kart over havbunnen vest for Svalbard. Den svarte, stiplede linjen markerer Knipovichryggen, og de røde linjene representerer de sedimentære viftene. Illustrasjon: Lise Sætre

- Ultrasakte spredningsrygger er svært komplekse, og kjennetegnes ved periodevis vulkanisme, eksponering av mantelen over store områder, ujevn topografi og dype jordskjelv, forteller Lise Sætre, masterstudent ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen.

200x297 SætreSætre har det siste året tolket seismiske linjer hentet fra Knipovichryggen som ligger vest for Svalbard i Norske-Grønlandshavet. Ryggen, som er ca. 500 kilometer lang, betegnes som en ultrasakte spredningsrygg på grunn av den lave spredningsraten (under tolv millimeter per år).

Lise Sætre er masterstudent ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen. Foto: Privat

Formålet med oppgaven har vært å belyse forkastningsaktiviteten langs Knipovichryggen basert på åtte seismiske profiler som ble samlet i 2009.

De høye sedimentasjonsratene i området, samt tidligere tolket seismikk i regionen, har gitt Sætre mulighet til å relatere sedimentenes alder og geometri til tektoniske prosesser.

- I studieområdet finnes det syv seismiske reflektorer som tidligere har blitt gitt et aldersestimat. Om en gitt forkastning kutter noen av reflektorene, men stopper ved andre, kan forkastningen også dateres, forklarer Sætre.

Knipovichryggen ble aktiv fra ca. sen eocen og er delt inn i grunne og dype områder. De grunne områdene representerer trolig høy vulkansk aktivitet, mens de dype områdene er referert til som amagmatiske segmenter.

530x258 RiftdalenFiguren viser en seismisk profil av riftdalen i Knipovichryggen. Skala nederst til høyre. Illustrasjon: Lise Sætre

- Totalt har jeg tolket ti forkastninger som er synlige over flere seismiske profiler. Som ventet i et ekstensjonsregime, er forkastningsaktiviteten avtagende med økende avstand til ryggaksen, sier Sætre.

Sætre påpeker samtidig at noen av forkastningene skiller seg ut fra andre saktespredende rygger.

- Noen av forkastningene har vært aktive og/eller blitt reaktivert ved store avstander fra spredningsryggen, opptil 19 kilometer unna, sier Sætre.

I følge Sætre strider dette i mot den klassiske modellen, blant annet fordi ultrasakte spredningsrygger har en skorpe som blir svært tykk og sterk i kort avstand fra spredningsryggen. Når mektigheten på skorpen blir for stor, vil aktive forkastninger bli inaktive.

- Den klassiske modellen sier dessuten at når en forkastning har beveget seg vekk fra aksen, dannes en ny forkastning nær aksen. Denne nye forkastningen vil kunne kutte den eldre forkastningen og gjøre den inaktiv.
 
- Men mine funn dokumenterer at deformasjon kan forekomme flere kilometer fra riftdalen, til tross for en tykk skorpe, fremholder Sætre.

Sætre hevder dette kan skyldes at selv tykke og tilsynelatende sterke skorpepartier kan ha svakhetssoner slik at gamle inaktive forkastninger kan reaktiveres. Hun påpeker samtidig at usikkerheten er stor, og at mer og bedre data behøves.

- Det trengs et bredere datagrunnlag og en forbedret datakvalitet for å kunne fastslå at mine funn er korrekte. Kjerneprøver av sedimentene vil dessuten kunne gi en mer adekvat tidskorrelering av de sedimentære sekvensene, avslutter Lise Sætre.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 0920


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: