Fredag 14.8.2020 - Uke 33
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

Camilla Løland har undersøkt avsetningshistorien i den ytre delen av Lofotenbassenget de siste 150 000 år. Klimatiske endringer har ledet til flere og større skredhendelser de siste 20 000 år.


530x387 lolandCamilla Løland er masterstudent ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen. Foto: Privat

Camilla Løland, masterstudent ved Institutt for geovitenskap, UiB, har tilbrakt det siste året med å studere kjerneprøver fra overgangen mellom Lofotenbassenget og Norskebassenget. Oppgaven hennes er den første studien som har undersøkt sedimentasjonsprosessene i området.

Formålet med oppgaven har vært å studere avsetningshistorien i den ytre delen av Lofotenbassenget med fokus på å identifisere type, størrelse og frekvens av de dominerende prosessene. For å undersøke dette har hun gjort fysiske, geokjemiske og litologiske analyser av syv kjerneprøver fra området.

530x407 kartBatymetrikart over studieområdet. De røde punktene markerer de syv kjernene som er undersøkt. Illustrasjon: Camilla Løland

Kjerneprøvene inneholder sedimenter som er avsatt for opptil 150 000 år siden, og Løland har fokusert på holosen (fra ca. 12 000 år siden).

I følge Løland består lagpakkene hun har undersøkt primært av turbidittavsetninger og hemipelagiske sedimenter. Mens de siste indikerer rolige avsetningsforhold, viser turbidittavsetningene at det også har vært perioder med høye avsetningsrater (skredhendelser).

- Turbidittstrømmer utløses vanligvis av jordskjelv eller smelting av gasshydrater under havbunnen. Dette skjer normalt etter en periode da store mengder sedimenter har bygget seg opp på sokkelen, forklarer Løland.

530x632 kjerneFiguren viser hvordan litologisk og geokjemisk analyse kan benyttes for å skille turbidittavsetninger og hemipelagiske avsetninger. Illustrasjon: Camilla Løland

For å kunne knytte turbidittavsetningene opp mot kjente skredhendelser i området, har Løland gjort kronostratigrafiske analyser basert på 14C-dateringer, estimering av sedimentasjonsrater og korrelasjon med nærliggende aldersbestemte kjerner.

- Flere av turbidittavsetningene kan kobles opp mot mange av de største skredhendelsene på norsk sokkel, forteller Løland, og viser til Storegga-, Trænadjup- og Nykskredene.

Løland har også identifisert en rekke turbidittavsetninger som ikke kan tilknyttes kjente hendelser i området. Dette kan representere mindre, hittil ukjente skredhendelser.

Sedimentene stammer trolig fra Lofoten – og Barentshavkontinentalskråningene.

Flere hendelser etter siste istid

- Frekvensen av turbidittavsetninger har variert mye de siste 130 000 år, men det har vært en klar økning spesielt de siste 20 000 og 10 000 årene, sier Løland.

I tillegg har turbidittene etter siste istid vært betydelig større og mer sandrike, hvorav den største er minst 3,7 meter tykk.

530x787 SkisseSkissen illustrerer avsetningsprosessene som har avsatt stratigrafien i en av kjernene. Den nederste figuren (C) viser turbidittavsetningen relatert til Storeggaskredet, den midterste figuren (B) viser hemipelagisk avsetning i perioden 7 250 – 1 044 år før nåtid, og den øverste figuren (A) viser resedimentasjon av avsetningen tolket til å være sediment fra Storeggaskredet. Illustrasjon: Camilla Løland

Løland påpeker at lignende funn også er gjort i andre deler av verden, og kan henge sammen med større variasjoner i havnivåendringer, som igjen er et resultat av overgangen fra istid til mellomistid.

- For mitt studieområde kan endringene i turbidittavsetningenes frekvens og størrelse fra siste mellomistid til dagens mellomistid skyldes en sterkere havstrøm langs den norske kontinentalskråningen under dagens mellomistid.

- Dette kan ha ført til at mer sedimenter har blitt fraktet og avsatt i ytre deler av Lofotenbassenget, avslutter Camilla Løland.

Masteroppgaven har vært en del av forskningsprosjektet «Assessing Offshore Geohazard» som er finansiert av Statoil-ledede SEABED IV petroleumskonsortium.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 0920


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: