Geoforskning.no - Studenter

Katrine Fossum, her sammen med professor Arild Andresen, begge fra Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. Lokalbefolkningen, og spesielt barna, viste stor interesse for forskernes feltarbeid. Foto: Lars Riber

- Det var en stor opplevelse å gjøre feltarbeid i Tanzania. Samtidig var varmen til tider uutholdelig under den stekende solen. Fluer fløy rundt hodet mitt, og jeg måtte bruke heldekkende klær på grunn av tornekratt, forteller Katrine Fossum som er vant med feltarbeid i Oslofeltet.

Fossum er masterstudent på Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. Hun har i to uker i oktober og november utført feltarbeid i sentrale deler av Tanzania sammen med forskere fra instituttet.

Forskere har tidligere funnet anrikninger av uran i berggrunnen i regionen. Dette kan utgjøre en trussel for lokalbefolkningen dersom det har  forurenset grunnvannet. Derfor er det satt i gang hydrologiske og geologiske undersøkelser i området.

Fossum vil gjennom masteroppgaven sin bidra til prosjektet. Hun undersøker de sedimentære bergartene for å forstå avsetningsforhold og diagenetisk historie. Dette kan hjelpe forskerne å kartlegge sammensetningen og bevegelsen til grunnvannet.

Skuelysten lokalbefolkning

- Vi jobbet i et område hvor det aldri kommer turister. De reiser vanligvis til Serengeti, Kilimanjaro eller øya Zanzibar. Derfor ble det stort oppstyr blant de lokale da vi kom. De var svært nysgjerrige på hva vi drev med, forteller Fossum.

Forskerne ble etterhvert vant med å ha en samling tilskuere mens de arbeidet i felt. Hun forteller at barna var både nysgjerrige og skeptiske på én gang, og holdt litt avstand. Men de kunne følge med på feltarbeidet i timesvis.

- Det stod en liten jente bak storesøsteren sin noen meter unna meg. Jeg sa «Jambo» til henne, som betyr «Hei». Da pilte hun avgårde så langt de små beina kunne bære henne, sier Fossum.

Eksotisk feltarbeid

- Heten var nok den største utfordringen der nede. Det var ca. 30 °C og sol, da kan det bli tungt med feltarbeid. Bedre ble det ikke med sekkene våre, som var fullastet med vannflasker. Det ble tunge løft.

Forskerne tok med seg lunsj i felt med mat fra et marked i hovedstaden Dodoma. Men i motsetning til de trauste, norske matpakkene som gjerne består av brødskiver, forteller Fossum at de fikk mye fersk frukt.

- Frukt var den viktigste bestanddelen av lunsjen. Det var mye bedre enn frukten hjemme i Norge, mangoen var fantastisk!, utdyper masterstudenten.

Tørkeperiode

Oktober og november er tørketid i sentral-Tanzania. Med tørre elveleier og svært lite grønn vegetasjon bærer landskapet sterkt preg av dette. Unntaket er noen spredte ”oaser” i de laveste delene i terrenget. Buskapen til lokalbefolkningen er magre, og ledes rundt mellom de grønne flekkene som gjenstår.

Men tørketiden gir også grobunn for industri i regionen. På vei fra kystbyen Dar-es-Salaam til hovedstaden Dodoma i innlandet, kjørte Fossum og hennes kollegaer forbi flere store saltsletter. I regntiden er disse fylt med vann som tørker ut i de tørre periodene i året. Dette resulterer i store arealer med svært saltholdig grunn.

- Vi så flere røyksøyler ute på saltslettene vi kjørte forbi. Lokalbefolkningen utnytter tørkeperiodene ved å utvinne saltet som har blitt avsatt under regntiden. De graver opp sedimentene på slettene og filtrerer bort leiren. Resultatet er svært saltrikt vann som de så koker på store bål for å produsere salt.

Blant aper og palmetrær

Prosjektet omfatter forskere fra blant annet Institutt for geofag og Universitetet i Dar-es-Salaam. Det jobbes tverrfaglig, og både hydrologer, geologer, mineraloger og strukturgeologer er med.

Fossum forteller at hun synes det var spennende å besøke Geologisk Institutt ved Universitetet i Dar-es-Salaam. Palmetrær og ”løse” aper som boltrer seg rundt bygningene er ikke daglig kost for Oslostudenten.

 - Det var dessuten interessant å jobbe sammen med folk fra Universitetet i Dar-es-Salaam. Jeg fikk et innblikk i deres metoder og arbeidskultur som er ganske annerledes fra vår. De var svært dyktige, og jeg lærte mye av dem, avslutter Katrine Fossum.