Den pågående smeltingen av snø og is i Arktis har ført til at oppvarmingen skjer tre ganger så raskt her sammenliknet med globale gjennomsnittet. Dette fører til mindre havis, smelting av isbreer og innlandsisen på Grønland. Årsaken skyldes endring i strålingsbalansen.
– Landskapet og havområdet som én gang har vært hvitt, dekket av sjøis og snø, har endret farge, og absorberer dermed mer av energien fra solinnstrålingen, sier Jostein Bakke i ukens episode av Geologisk Rapport.
Bakke er professor ved Institutt for geovitenskap og Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitetet i Bergen (UiB).
Dette fenomenet kalles albedo, som kort fortalt forteller om evnen til å reflektere lys. En overflate dekket av snø og is vil reflektere mye mer sollys enn en mørk havoverflate, og dermed ha høyere albedo. Dermed vil stadig smelting av snø og is gi lavere albedo, slik at mer solinnstråling blir absorbert og øke oppvarmingen.
– Oppvarmingen i nordområdene er dermed polar forsterket, og skjer mye raskere enn andre steder i verden. Bare på Svalbard har man hatt en økning i gjennomsnittstemperatur på 4 grader de siste 40 årene, påpeker Bakke.
Karbon under permafrosten
I klimaforskning snakkes det mye om tilbakekoblingsmekanismer. Dette er prosesser og faktorer som forsterker eller demper klimaendringene. Ett eksempel på en slik tilbakekoblingsmekanisme som kan inntreffe og styrke klimaendringene i Arktis er permafrosten.
– Tining av permafrosten frigjør gammelt lagret karbon, både karbondioksid (CO2) og metan (CH4). Sistnevnte er en enda kraftigere drivhusgass enn CO2, men vi har per i dag ikke nok kunnskap til å si hvor mye det er som ligger lagret.
Gradvis nedkjøling ga fullstendig isdekke
For 50 millioner år siden inntraff en klimahendelse som kalles Paleocen-eocen termale maksimum (PETM). Etter dette og fram til i dag har vi grovt sagt hatt en gradvis nedkjøling som har gitt kaldt klima i Arktis, og et fullstendig isdekke hele året.
Klimaendringer på lange tidsskalaer er styrt av tektoniske forhold – hvordan de tektoniske platene er plassert, størrelse på fjellkjeder, vulkanisme og havsirkulasjonen i verdenshavene.
– Disse faktorene har lagt til rette for de klimatiske forholdene vi har hatt fram til i dag, sier UiB-professoren.
Astronomiske forhold
En annen viktig faktor er av astronomisk art – jordens bane rundt solen, rotasjonen og helningen til jordaksen, også kjent som Milankovitch-sykluser.
– Dette er faktorer som endrer litt på strålingsbalansen, sesongvariasjoner og som har gjort at vi har hatt ca. 100 000 år med istid, og 15 000 år med mellomistid. Og sånn har det vært mange hundretusener av år bakover i tid.
Ifølge disse parameterne skulle vi vært på vei inn i en ny istid nå, da vi har varmere vintre og kjøligere somre.
– Dette er et klima som favoriserer is, da breer er et resultat av at det kommer mer snø om vinteren enn det som smelter om sommeren.
I moderne tid har en tredje faktor bidratt til å påvirke klimasystemet: De antropogene (menneskelige) utslippene av drivhusgasser.
I tillegg til å høre om klimaendringene i Arktis kan du i ukens episode høre hvordan man bruker pollen og målinger fra isbreer til å beregne framtidig vinternedbør, hvordan det påvirker geofarer og mye mer.
Du finner episoden på Spotify, Apple Podcasts eller via podkastens egen nettside. Geologisk Rapport kan også følges på Instagram.
Les mer om podkasten her: Forteller hvorfor geologi er viktig for samfunnet
