Et storstilt internasjonalt forskningstokt har som mål å studere historien til innlandsisen i Antarktis. Fra Tromsø deltar én norsk geolog.
IODP-ekspedisjonen reiser på tokt med forskningsskipet JOIDES Resolution. Skipet har et 62 meter høyt boretårn. Foto: Matthias Forwick
4. januar markerer starten for et nytt, stort internasjonalt boreprogram – Ross Sea West Antarctic Ice Sheet History.
Målet er kort fortalt å forstå den klimatiske og oseanografiske historien til isdekket som grenser til Rosshavet.
Fra Institutt for geovitenskap ved UiT – Norges arktiske universitet deltar ekspedisjonens eneste nordmann, professor Jan Sverre Laberg sammen med 30 forskere fra 12 andre land.
Toktet gjennomføres av International Ocean Discovery Program (IODP, tidligere kjent som Integrated Ocean Drilling Program).
Innlandsisen i Antarktis er den største og eldste av innlandsisene på jorda, sannsynligvis millioner av år eldre enn innlandsisen på Grønland (se tekstboksen under).
|
Er innlandsisen i Antarktis eldst? Den tyske geologen Jörn Thiede påpeker i et brev til geoforskning.no at isdekke(ne) i Arktis faktisk kan være eldre enn isdekket i Antarktis (som ifølge noen forskere kan være 45,5 millioner år gammelt).
Tidligere i år publiserte han en artikkel i tidsskriftet Polarforschung der han hevder at deler av Arktis potensielt kan ha vært nediset siden eocen (ca. 47,5 millioner år siden). Dette er blant annet basert på flere avhandlinger om kjerneprøver hentet fra Lomonosovryggen.
Thiede har tidligere jobbet innen akademiske fagkretser i Norge (Bergen og Oslo). Fra 1997 til 2007 var han direktør for Alfred Wegener Institutt for polar- og marinforskning.
Thiede har også holdt foredrag i regi av geoforskning.no i forbindelse med et seminar av 100-årsjubileet for Alfred Wegeners lansering av teorien om kontinentaldrift. |
Det er derfor av interesse å få bedre kunnskap om hvor gammel innlandsisen er og hvordan den har variert i størrelse over tid – den har i perioder vært mye større enn den er i dag – men vi har ikke en nøyaktig og god kunnskap om når dette var.
Slik kunnskap er viktig for å kunne koble utbredelsen til de mekanismene som forårsaket og styrte dette inkludert de klimatiske forhold.
Hvorfor er dette av interesse for oss?
Det er fordi innlandsisen representerer jordas største vannreservoar lagret på land og er en del av vannets kretsløp.
Hvis innlandsisen blir større så betyr det at mer vann lagres på land, blir den mindre vil mindre vann være lagret på land i form av is.
Mindre vann på land betyr mer vann i havet og det er dette som er av interesse for oss også på andre siden av jordkloden.
Toktet med «JOIDES Resolution» er en del av IODP-programmet der Norge deltar. Programmet må kunne sies å være en ubetinget suksess med tanke på internasjonalt samarbeid.
Helt siden 1960-tallet har programmet finansiert internasjonale tokt på alle verdens hav med et eget skip for å ta prøver av avleiringene på havbunnen for å få en bedre forståelse for Jordas historie der dannelse av de store innlandsisene er en viktig del.
Mye av jordas historiebok ligger i havet og det krever et spesialbygget skip for å kunne komme til dette «arkivet» der jordas historie er lagret.
Isfjell kan frakte sedimenter langt ut til havs. Foto: Torger Grytå
Hvordan kan vi studere historien til innlandsisen i Antarktis?
Isen er ikke en stabil masse, men en masse som flyter sakte fra innlandet og ut mot havet. Når den beveger seg, plukker den opp og tar den med seg større og mindre partikler. Alt fra leire til store blokker kan fraktes av isen.
Noe av dette som ligger i bunnen av isen vil skure mot underlaget (landskapet under) slik at isen sliper ned landskapet på samme måte som når vi pusser med et sandpapir. Det er slik våre daler og fjorder er dannet, isen har slipt ut disse.
Da er vi fremme ved et poeng til – vårt landskap og kontinentalsokkelen utenfor kysten vår er på samme måte som landskapet og kontinentalsokkelen i Antarktis formet av innlandsisen, men under helt andre klimatiske forhold enn i dag.
Derfor eksisterer ikke lenger den innlandsisen som en gang dekket hele Skandinavia.
For å lære mer om den innlandsisen som en gang dekket Skandinavia må vi derfor dra til andre plasser på Jorda, for eksempel Antarktis.
Isens effekt på landskapet
Det som slipes bort av isen må ende opp en plass, og alt ender stort sett opp som avleiringer i havet. For å komme til disse avleiringene må vi borre og «JOIDES Resolution» er spesialutstyrt for å borre og ta prøver av disse avleiringene.
I tillegg gjøres også en rekke analyser av materialet om bord og Jan Sverre Laberg skal delta i dette arbeidet som ledes av forskere fra New Zealand og Italia.
Kort fortalt skal Laberg «artsbestemme» avleiringene, skille de som kommer fra innlandsisen fra de som ikke gjør det.
Båten er et flytende laboratorium, arbeidet går døgnkontinuerlig og er organisert i to skift à 12 timer, sju dager i uka så lenge toktet varer.
Etter at toktet er avsluttet fordeles videre arbeid og hver drar hjem til sitt for å jobbe videre.
Kartet viser hvor boringene vil finne sted i Antarktis. Illustrasjon: IODP
