Den sorte linjen viser konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren gjennom 65 millioner år. Bakgrunnsfargene indikerer globale temperaturer relativt til førindustriell tid. Kilde: Gabe Bowen, University of Utah
Takket være iskjerner vet vi godt hva CO2-nivået i atmosfæren vår har vært flere hundretusener av år tilbake i tid. Luftbobler i isen gir konkrete tall på dette. Men for å få tall som strekker seg mange millioner av år tilbake i historien, må vi bruke indirekte målinger, såkalte proxies.
Indirekte målinger er ikke like sikre som direkte målinger, og jo lenger tilbake i tid en forsøker å se, desto større blir usikkerheten.
Nå har et internasjonalt team av forskere (Cenozoic CO2 Proxy Integration Project) publisert en studie i tidsskriftet Science der de legger frem nye data på CO2-nivået i atmosfæren som strekker seg tilbake til dinosaurenes tid.
CO2-dataene skal være basert på flere indirekte målinger enn hva som er gjort i tidligere studier, og resultatet er et diagram som er mer statistisk nyansert.
I det store bildet viser diagrammet et fallende CO2-nivå og temperatur.
En markant CO2-topp kan sees for rundt 51 millioner år siden. Da var jorda inne i en varmeperiode. Temperaturene kan ha vært på sitt høyeste i den ca. 170 000 år lange varmeperiode (Paleocene-Eocene Thermal Maximum, PETM) for ca. 56 millioner år siden.
Årsaken til temperaturøkningen ved PETM var etter alle solemerker utslipp av drivhusgasser i forbindelse med storstilt vulkanisme. Denne vulkanismen skyldtes spredning av kontinentalplatene knyttet til dannelsen av Norskehavet.
Etter varmeperioden i tidlig eocen har den globale temperaturen gått nokså jevnt og trutt nedover, og en lengre kuldeperiode kjent som den kenozoiske istiden regnes for å ha startet for drøyt 30 millioner år siden. Hypotesen med mest gehør i forskermiljøet er at den globale nedkjølingen er knyttet til nedgangen i konsentrasjonen av CO2 i samme tidsperiode.
I dag er CO2-konsentrasjonen over 420 ppm.
Cenozoic CO2 Proxy Integration Project skal ha involvert rundt 90 forskere fra 16 land. Fra Norge har UiO-professor Wolfram Kürschner deltatt.
