Audun Johnsen håper å kunne jobbe både på kontor og ute i felt som geolog. Han kunne tenke seg å jobbe innen gruveindustrien. Foto: Ronny Setså
– Jeg ønsket en sikker jobb med mulighet for å arbeide både på kontor og i felt. Derfor var geologi et naturlig valg for meg, forteller Audun Johnsen, ny student ved Institutt for geofag, UiO.
Johnsen forteller at han vil fordype seg i mineralogi. Målet er å kunne jobbe innen gruvedrift.
– Jeg håper på en fornyelse innen gruvebransjen i årene som kommer. Prosjektene er der, og regjeringen bør legge til rette for at vi kan utnytte ressursene som finnes i bakken, framholder Johnsen.
Betydelig økning til geofagstudiene
Stadig flere unge søker seg til geofagstudier etter endt videregående skole. Antall førstevalgssøkere til geofagstudier blant de største universitetene har i snitt økt hele 75 prosent siden 2011.
Ved institutt for geofag, UiO, var det i år 74 oppmøtte til studiet Geofag: Geologi, geofysikk og geografi, mot 54 i 2011, en økning på 37 prosent.
Nysgjerrig på naturen
Johannes Salthaug og Emil Kristiansen er begge glade i naturen, og geofag var derfor et naturlig studievalg. De mener geofagtilbudet på videregående skole har vært viktig for å øke interessen blant de unge. Foto: Ronny Setså
Flere av de oppmøtte studentene forteller at interesse og nysgjerrighet for naturen har vært viktig for studievalget. To av disse er Johannes Salthaug og Emil Kristiansen.
– Studiet virker svært interessant, og jeg har hørt at det er enkelt å få jobb som nyutdannet geolog. Jeg synes naturen og spesielt naturkatastrofer er fascinerende. Det kunne jeg tenke meg å jobbe med, forteller Salthaug.
– Jeg ønsker å bli lektor, og da stod valget mellom geologi og biologi. Jeg falt ned på geologi, da jeg liker å ferdes i naturen, sier Kristiansen.
Salthaug og Kristiansen forteller at tilbudet om geofag på videregående skole var viktig for å bevisstgjøre dem på denne studiemuligheten.
Geofagtilbudet på videregående skole var også avgjørende for Elisabeths Myhres valg av studie.
Elisabeth Myhre ble inspirert av sin geofaglærer på videregående skole, og kunne tenke seg å gå i hans fotspor. Foto: Ronny Setså
– Jeg tok geofag på videregående skole, og hadde en veldig inspirerende lærer. Både læreren min og faget var en motivasjon til å søke studieplass ved Institutt for geofag. Jeg kunne tenke meg å bli geofaglærer selv, forteller Myhre.
Tilbake til normalen
– Vi er glade for å ta i mot så mange studenter i år, vi har faktisk nådd kapasiteten for studieprogrammet, sier Valerie Maupin, undervisningsleder ved Institutt for geofag.
Maupin mener likevel ikke at de siste årenes økning i antall geofagstudenter er unormalt.
– Interessen var kanskje enda høyere på 80-tallet. Dette er et fenomen som går i bølger. Det har lenge vært lav interesse for naturvitenskap, men trenden snudde for noen år siden. Vi er på vei tilbake til normalen, framholder hun.
Maupin tror innføringen av geofag i videregående skoler har vært svært viktig for å øke interessen for studiet, og påpeker at økningen i antall søkere til geofag har vært høyere enn for andre realfag i landet.
Valerie Maupin er undervisningsleder ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo. Foto: UiO
Men det er ikke bare antallet studenter Maupin er fornøyd med. Hun påpeker at de fleste studentene er svært motiverte.
– Arbeidsledigheten i Norge er lav. Folk føler seg trygge på at de kan få en jobb etter endt utdanning. Det fører til at studentene i større grad velger studier de er interessert i framfor studier de tror de må ta for å få jobb. Dermed får vi studenter som er motiverte og gløder for faget, avslutter Valerie Maupin.
