Forskere har boret ned i Nordnesfjellet for å kartlegge sprekkesystemene i dypet. Dette kan gi mer kunnskap om rasfaren ved fjellet.
På bildet ser vi boreriggen som ble utplassert på Nordnesfjellet i fjor høst. Foto: Lars Harald Blikra
Høsten 2012 ble en borerigg på fem tonn fraktet opp til toppen av Nordnesfjellet i Kåfjord kommune i Troms, 640 meter over havet. Boringen ble utført etter at det fra geofaglig hold ble etterlyst mer kunnskap om forholdene i dypet i det skredutsatte fjellpartiet.
– Basert på dataene fra boringen kan vi utvikle en realistisk geologisk modell for det ustabile fjellet. Dette gjelder både strukturgeologiske forhold og glidesoner for fjellpartiene som er i bevegelse, forteller Lars Harald Blikra, sjefgeolog ved Åknes/Tafjord Beredskap.
Lars Harald Blikra er sjefgeolog ved Åknes/Tafjord Beredskap. Foto: Halfdan Carstens
Blikra forteller at de har samlet kjerneprøver hele veien ned til 200 meters dyp i borehullet. Prøvene skal i vinter detaljlogges, beskrives og undersøkes i laboratorium. Loggingen vil skje ved Norges geologiske undersøkelse.
Borehullet ble i tillegg logget med en såkalt televiewer, et kamera som tar 360° bilder.
– Televieweren gir oss et visuelt bilde av hele kjerneveggen, i tillegg til at det måler strøk og fall for alle observerte sprekker, sier Blikra.
Borehullet blir videre utstyrt med instrumenter for kartlegging av bevegelser i sprekkene, påvisning av aktive glideplan og for kontinuerlig operativ overvåkning.
Geologene har allerede begynt å grovtolke dataene.
– Borehullet var tørt. Det betyr at vanntrykk sannsynligvis ikke vil være en drivkraft for bevegelsene i sprekkene, mener Blikra.
|
Nordnesfjellet Et interkommunalt selskap (Nordnorsk fjellovervåking) etablerer og drifter i dag overvåkingssystemene, mens geologer ved Åknes/Tafjord Beredskap har det geologiske ansvaret for overvåkingen. Fjellpartiet overvåkes i dag kontinuerlig. Historikk I 2005 avdekket kartleggingen at et større fjellparti ved Jettan var i bevegelse med en hastighet på ca. 3 cm per år. Det ble fra 2007 gjort kontinuerlige målinger, og i 2009 anbefalte NGU etablering av en permanent overvåking med beredskapstiltak for Jettan. |
Påvist oppknusningssone
Blikra forteller videre at forskerteamet påviste en sone med oppknust materiale ved ca. 45-50 meters dyp. Dette er trolig glidesonen for de aktive bevegelsene som er observert i overflaten, og forteller noe om hvor stort volum et eventuelt fremtidig ras vil ha.
– Vi fant også mange åpne sprekker fra 150 meters dyp og nedover. Dette kan være tilknyttet et større utglidningsområde som per i dag ikke er aktivt, fortsetter Blikra.
Videre tolkning av dataene gjennom vinteren vil gi forskerne ytterligere informasjon om forholdene i Nordnesfjellet.
– Dataene fra boringene og direkte målinger av bevegelse i dypet gjør oss i stand til å bedre forstå hvilke prosesser som kontinuerlig foregår i fjellet. Dette er verdifull informasjon som potensielt kan redde liv, avslutter Lars Harald Blikra.
