Oljedirektoratet har publisert et CO2-lagringsatlas for Norskehavet.
Lagringsatlaset for Norskehavet gir informasjon om geologien i området og utpeker potensielle reservoarer for lagring av CO2. Illustrasjon: Oljedirektoratet
Lagringsatlaset, som ble sluppet 25. januar, forteller at opptil 5,5 milliarder tonn (gigatonn) karbondioksid teoretisk kan lagres i geologiske strukturer i Norskehavet. Til sammenlikning var de norske utslippene av CO2 52,7 millioner tonn i 2011.
Kartleggingen av Norskehavet er en videreføring av Oljedirektoratets CO2-atlas for den norske delen av Nordsjøen, som ble publisert i desember 2011. På sikt er målet å kartlegge hele den norske sokkelen for å finne potensielle reservoarer for CO2-lagring.
BEST EGNET: I følge Oljedirektoratet er Trøndelagplattformen best egnet for lagring av CO2. Illustrasjon: Oljedirektoratet
Atlaset dekker området mellom 62° og 69°30″ nord. I følge Oljedirektoratet er Trøndelagsplattformen inkludert Nordlandsryggen best egnet for lagring av klimagassen. Områdene mot vest og sør er mindre egnet på grunn av aktiv produksjon av hydrokarboner, høye temperaturer, høyt trykk og dybden til aktuelle reservoarer.
Det desidert største potensialet er innenfor såkalte saline akviferer, porøse og permeable sedimentære formasjoner fylt med (salt)vann. Den største og mest prospektive akviferen er Tilje- og Åre-formasjonene, som streker seg over hele det kartlagte området. Denne akviferen kan i følge Oljedirektoratet potensielt lagre 4,0 gigatonn CO2.
Garn- og Ileformasjonene, som ligger over Tilje- og Åreformasjonene er også et potensielt CO2-reservoar, men lagringskapasiteten er betraktelig mindre, 0,4 gigatonn CO2.
Stengte oljefelt
Oljedirektoratet har vurdert sju olje- og gassfelt som er planlagt å avslutte produksjonen mellom 2020 og 2050. Lagringskapasiteten til disse feltene er beregnet til 1,1 gigatonn. Oljedirektoratet påpeker at lagring i oljefeltene kan bidra til økt utvinning.
Atlaset er basert på studier og data fra mer enn 40 års oljeaktivitet, og de to CO2-lagringsprosjektene på Sleipner og Snøhvit. Kartleggingen bygger på detaljert informasjon om alle relevante geologiske formasjoner og olje- og gassfelt i Norskehavet.
