Humlum ønsker å bli oppfattet som en seriøs klimaforsker, men da må han forholde seg til faglig kritikk seriøst og ikke bare feie den bort, skriver Rasmus Benestad.
Det er helt naturlig med kritiske påpekninger på forklaringer som bryter med etablerte oppfatninger. Ole Humlum mener at klimaendringene først og fremst domineres av naturlige sykluser, i motsetning til klimaforskere flest.
Han tror månens bane, solaktivitet, og solsystemets planeter spiller en vesentlig rolle, uten å ha plausible drivkrefter bak denne påståtte sammenhengen. Dette kom frem i et oppslag om Humlum i GEO ‘Klimatolog i hardt vær’.
Jeg og to kolleger kommenterte denne ‘GEO-lesere blir klimalurt’ fordi vi mener at Humlum fremstilte situasjonen på en lite objektiv måte. Humlum mente at vår kritikk er ‘misvisende og urettmessig’, og det er tydelig at vi ikke er på samme bølgelengde.
Jeg forsøker igjen å forklare våre innsigelser, i tillegg til å etablere hvor vi har en lik oppfatning. En ting som vi er enige om, er at han fjernet data som gikk mer enn 4000 år tilbake i tid.
Min tolkning av hans forklaringer i ‘Misvisende og urettmessig kritikk’ er også at resultatene hans var basert på en ren kurvetilpasning. Han påpeker selv at de syklusene han har funnet ikke kan brukes til å lage langtidsprognoser, og derfor ikke fanger opp klimavariasjonene som går lengre tilbake i tid enn 4000 år. På dette punktet er vi i så fall enige.
Det forventes at eventuelle naturlige sykluser vedvarer over tid, og at planetenes baner er forutsigbare i uoverskuelig for- og fremtid. Men fordi modellen hans er en ren kurvetilpasning, involverer den ingen fysisk forklaring. Da kan den heller ikke brukes til å belyse årsakssammenhenger.
Problemet med kurvetilpasningen hans er at den ikke er robust, men avhenger av valg at tidsintervall. Det viser vår etterprøving på en klar måte. Dessuten ser vi at det tidsintervallet han brukte kun fanget opp 3 svingninger – det er alt for kort for en troverdig spektralanalyse.
Vi er uenige i at temperaturstigningen siden 1850-tallet støtter hans forklaring. Den kan vi forklare med en forsterket drivhuseffekt. Når den går i samme retning som en forlenging av kurvetilpasningen til Humlum, betyr ikke det at modellen hans er god.
Humlums modell baserer seg nemlig på lange tidsskalaer, hvor den minste er 556 år. og da vil også hans modell lett gi resultater som ligner på en trend intervaller på rundt 160 år.
Humlum påpeker at HadCRUT4 temperaturserie viser en svakt fallende lineær temperaturtrend de siste 10 år. Dette kan godt være rett, men egentlig uinteressant da det i klimasammenheng ikke er meningsfullt å forholde seg til så korte tidsperioder i trendanalyser.
Vi vet at klimaendringene forbundet med drivhusgassene involverer lange tidsskalaer, mens naturlige variasjoner hovedsakelig skjer over kortere tid.
Med ti-årsintervaller får man derimot ulike svar avhengig av eksakt hvilke år man plukker, og svaret påvirkes i en sterk grad om slike korte intervaller slutter eller starter med naturlige variasjoner som f.eks. El Niño, AMO, eller vulkanutbrudd.
Poenget mitt med korte intervaller er illustrert i figuren, som viser hvordan resultatene til en trendanalyse varierer med valg av tiårsperiode (de stiplete røde rette linjene). Histogrammet viser statistikken for skråningen til disse linjene.
Vi ser at det er en god spredning i de ulike estimatene, og den siste ti-års perioden passer inn i normalfordelingen (rød kurve) tilpasset skråningskoeffisientene.
Nye analyser viser dessuten at varmen på jorden har fortsatt i samme takt, men at den i de siste årene hovedsakelig har skjedd i dyphavet (Realclimate.org).
Humlum ønsker å bli oppfattet som en seriøs klimaforsker, men da må han forholde seg til faglig kritikk seriøst og ikke bare feie den bort. Det holder heller ikke at ekspertene strides, men vi bør forstå hvorfor vi er uenige a la kronikken ‘Vi kan finne klimasvaret’.
Mitt forslag er at vi setter oss ned og går gjennom hverandres analyser, etterprøver dem, og tester metodene. Han kan da forklare hvorfor han mener at kurvetilpasningen bør være basert på de siste 4000 år, og ikke f.eks. de siste 8000 år, som burde fange opp flere sykluser. Det er det minste man burde forvente, når klimaspørsmålet er så viktig.
