Ole Humlum kommenterer svarene Pål Prestrud ga i sitt siste innlegg om blant annet urban oppvarming og klima og CO2.
Pål Prestrud svarer meg 17. juni på de tre spørsmål som jeg stilte i mitt innlegg 14. juni. Det var vennlig av ham, og det vil derfor være passende, om jeg kvitterer med et par korte bemerkninger til svarene.
Ad svar 1: CO2 og temperatur.
Jeg mistenkte at Prestrud ville henvise til Shakun et al. 2012. Derfor bad jeg spesifikt om et svar med referanse til ‘målte dataserier’. Shakun et al. bygger i høy grad på proxy (indirekte) data, som er forskjellig fra direkte målte data. Proxy data skaffes til veie ved diverse fortolkninger av eksempelvis sedimentkjerner, og har derfor lavere kvalitet enn direkte målte data, f.eks lufttemperatur og atmosfærisk CO2. Dessuten er det forhold knyttet til Shakun et al. 2012, som reiser flere spørsmål ved deres analyse. Men det viktigste er her at Shakun et al. 2012 benytter proxydata fra fortiden, og ikke direkte målte data fra nåtiden.
Jeg håpet naturligvis med mitt spørsmål å få opplyst på hvilken tidsskala man med direkte målte data fra nåtiden kan se at endringer i temperatur følger etter endringer i atmosfærisk CO2? Det er jo i nåtiden at stigende atmosfærisk CO2 ifølge klimamodeller styrer den globale temperatur, mens det i fortiden var motsatt. Derfor ville det være viktig om man med nåtidige målte data kan demonstrere sammenhengen ‘først CO2, deretter temperatur’?
Så langt tyder nåtidige data imidlertid på det motsatte, det vil si en relasjon identisk med den som kjennes fra iskjerner ‘først temperatur, dernest CO2’.
Ad svar 2: Urban Heat Island.
Prestrud avviser at dette begrepet har betydning. Dette svaret overrasker meg, men jeg tar det naturligvis til etterretning. Blant forskere er det dog ingen tvil om at tilstedeværelsen av en by betyr høyere temperatur i byområdet, sammenlignet med situasjonen hvor byen ikke eksisterte. Mange artikler er publisert om emnet, også fra de seneste år (Wang et al. 2012). Selv for relativt små bebyggelser i Arktis er effekten påvist (Hinkel et al. 2003).
Et forhold som medvirker til lokalt varmere forhold i byen er naturligvis varmeavgivelse fra hus og biler, men av minst like stor betydning er nedsatt fordampning. En overflate med vegetasjon fordamper mye vann, hvilket nedsetter lufttemperaturen nær bakken merkbart. I en by er vegetasjon erstattet med veier og hus, alt sammen med god underjordisk drenering, dermed er det naturligvis mindre fordampning og avkjøling i byområdet. Denne effekt ses eksempelvis tydelig på satellittfotoer.
Ad svar 3: Bruk av illustrasjon.
Mange takk; og vennlig hilsen,
Ole Humlum
