Dagens landhevning i Skandinavia kan gi oss en pekepinn på hvor tykk isen var under siste istid. I sentrale deler av isdekket var istykkelsen trolig ikke mye mindre enn 2 000 meter.
Figur 1. Tre ulike modeller av siste istids maksimum (LGM); øverst ICE-4G (til venstre) og ICE-5G (i midten), til høyre AA1. Stiplet linje viser 1 000 meters istykkelse; mørk blå farge >2 000 meters istykkelse. Maksimal istykkelse i ICE-4G er 3 600 meter, i ICE-5G 3 100 meter og i AA1 2 800 meter. Klikk for større figur.
Glasiasjonshistorien i forbindelse med siste istid er kjent fra observasjoner av endemorener. Det er kartlagt endemorener over hele Nord-Europa og med ulike aldre, mens istykkelsene ikke er gjenstand for observasjoner.
Isens tykkelse er derfor gjenstand for diskusjon blant forskere, og i ulike studier er det betydelige variasjoner på isens tykkelse. Det har for eksempel blitt argumentert for at de høyeste fjelltoppene i Norge ikke har vært dekket av is under siste istid.
En av de mest kjente modellører av landhevning etter siste istid, Dick Peltier, har publisert forskjellige globale modeller for isavsmeltingen. Disse omfatter isens utbredelse og tykkelse i 1 000-års tidssteg, og de to siste er publisert 1994 og 2004 (de kalles ICE-4G og ICE-5G).
I figur 1 (over) viser vi siste istids maksimum for våre områder i disse to modellene (til venstre og i midten i figur 1).
I modellen til høyre i figur 1 viser vi vår egen modell av siste istids maksimum (som kalles AA1). Metoden som vi bruker til å beregne is-tykkelsen består av følgende elementer (Amantov & Fjeldskaar, 2013):
1. Gjøre et første estimat av is-tykkelsen basert på visko-plastiske egenskaper ved isen, slik vi kjenner fra dagens isbreer.
2. Modifisere istykkelsene på grunn av topografien under isen.
3. Eventuelt korrigere istykkelsene i 2) med henblikk på mulige isstrømmer, områder med ulik avsmelting og annet.
Som vi ser er det variasjoner i tykkelsene i de ulike modellene, selv om et fellestrekk er at istykkelsen i sentrale deler av siste istids maksimum (LGM) overgår 2 500 meter.
Disse modellene for LGM og påfølgende avsmelting (og andre forskeres ismodeller) er brukt til modellering av jordas respons, og for å kartlegge jordas egenskaper.
Vi har for Skandinavia konkludert med at den elastiske litosfæren er relativt tynn og at det er en lav-viskøs astenosfære over en ellers uniform mantel.
LES OGSÅ: Landhevningen og litosfærens tykkelse
LES OGSÅ: Astenosfæren og landhevningen
Det er tidligere vist (Fjeldskaar, 2000) at en ismodell som har isfrie fjellområder ikke kan gi en landhevning som samsvarer med observert pågående landhevning.
Vi har nå beregnet dagens landhevning med fire ismodeller (med påfølgende avsmeltingshistorie); de tre vist i figuren ovenfor pluss en ismodell med istykkelser tilsvarende 75 prosent av AA1.
I alle tilfeller har vi brukt litosfærens og astenosfærens beskaffenhet som vist i lenkene ovenfor. Som vi ser i figur 2 (under) gir tre av ismodellene (med tilhørende avsmeltingshistorie) en verdi for dagens landhevning som (i større eller mindre grad) stemmer med observert landhevning (9 mm per år i Bottenviken).
Modellen 0,75xAA1, derimot, gir altfor lave verdier i forhold til det som er observert. Dette bildet er selvsagt ikke bare en funksjon av is-modellen for siste istids maksimum, men også i stor grad av den påfølgende avsmeltingshistorien.
Vi har (som nevnt i lenkene ovenfor) tidligere brukt tilting av gamle strandlinjer som argument for vår jordmodell. Det viser seg at modellen 0,75xAA1 gir betydelig lavere tilting enn AA1 gjør.
Dette peker også i samme retning – betydelig lavere istykkelser enn AA1 gir dårlig match med observasjonene.
LES OGSÅ: Hva foregår under Lofoten?
Figur 2. Beregnet landhevningshastighet med de fire modellene for siste istids maksimum og påfølgende avsmelting (i mm/år). Øverst er ICE-4G (til venstre) og ICE-5G (til høyre), nederst AA1 (til venstre) og 0.75xAA1 (til høyre). Rød linje viser null-verdi i alle figurene.
Referanse
Fjeldskaar, W., 2000: An isostatic test of the hypothesis of ice-free mountain areas during the last glaciation. Norsk Geol. Tidsskrift vol. 80, 57-62
