Evigvarende spor etter menneskeheten

NYHET Forskere mener menneskene har satt permanente spor etter seg gjennom gruver, tunneler og borehull. De foreslår å kalle sporene «antropoturbasjon».

Forskere mener menneskene har satt permanente spor etter seg gjennom gruver, tunneler og borehull. De foreslår å kalle sporene «antropoturbasjon».


530x355 Mina da passagemANTROPOTURBASJON: En gruvegang i gullgruven Passagem i Brasil viser spor etter menneskelig aktivitet. Gruveganger som ligger dypt under bakkenivå har potensial for å bli bevart i millioner av år. Foto: Wikimedia Commons

Det pågår en diskusjon om tiden vi befinner oss bør kalles antropocen. Tanken er at menneskelige aktiviteter kan sees på som en geologisk prosess som påvirker Jorda.

Geoforskning.no har tidligere skrevet om at menneskeheten har bidratt til dannelsen av en ny plastholdig bergart, og Svein Eggen har blogget om menneskers bidrag til økt konsentrasjon av karbondioksid i atmosfæren.

LES OGSÅ: Antropocens bergart

LES OGSÅ: Velkommen til antropocen

I en artikkel i tidsskriftet Science introduserer britiske forskere et nytt begrep som forklarer menneskers påvirkning i undergrunnen – antropoturbasjon. Uttrykket er basert på bioturbasjon, som refererer til spor produsert av planter og dyr.

Forskerne skiller mellom overflate-, grunn og dyp antropoturbasjon. På overflaten har menneskene hentet ut materialer gjennom steinbrudd, bygget konstruksjoner og endret sedimentasjons- og erosjonsmønstre gjennom blant annet jordbruk og urban aktivitet.

Grunn antropoturbasjon, som stikker noen meter til noen titalls meter ned i grunnen, omfatter infrastruktur som vann og avløp, elektrisitet og tunneler.

På større dyp (hundre til tusener av meter under bakken) finner vi blant annet gruveganger og borehull. I Sør-Afrika stikker de dypeste gruvegangene ca. fem kilometer under bakkenivå, og i Russland har forskere boret seg tolv kilometer ned i jordskorpen.

Andre dype menneskeskapte tilfeller inkluderer lagre for radioaktivt avfall og områder der atomvåpen har blitt testet.

Artikkelforfatterne påpeker at dyp antropoturbasjon ikke blir påvirket av erosjon og forvitring, og derfor har et høyt bevaringspotensial sett i geologisk perspektiv.  

Jan Zalasiewicz, som er hovedforfatteren bak artikkelen, leder arbeidsgruppen innen stratigrafi, som er en del av International Commission of Stratigraphy (ICS). De skal avgjøre hvorvidt antropocen skal betraktes som en geologisk epoke. Arbeidsgruppen vil levere sin anbefaling i 2016.

Les artikkelen i Science

Ronny Setså

https://geoforskning.no/evigvarende-spor-etter-menneskeheten/

RELATERTE SAKER

NYESTE SAKER