I Ukraina finner en forskjellige typer dypforvitring fra ulike tidsperioder og ulike klimatiske forhold bevart under den fruktbare jorden.
Reststeiner (corestones) og grusforvitring i en proterozoisk granitt i Donetskregionen. Dypforvitringen er mellom fem og ti meter tykk, mens noen av reststeinene er tre meter høye. Dette er en flateforvitring som strekker seg over store områder i Ukraina. Foto: Odleiv Olesen
Det ukrainske skjoldet av i dag er en god analog til Det fennoskandiske skjoldet i tiden fra karbon til jura.
De to områdene har tilhørt samme tektoniske plate siden prekambrium. De har derfor i stor grad beveget seg gjennom de samme klimasonene.
Men en vesentlig forskjell finnes.
Mens Skandinavia har gjennomgått ca. 40 større og mindre istider, har den sørligste delen av det ukrainske skjold vært upåvirket av isens herjinger.
Under den fruktbare svartjorden i Ukraina finner en derfor bevart forskjellige typer dypforvitring som er utviklet i ulike tidsperioder og under forskjellige klimatiske forhold.
Ukrainerne produserer olje fra grusforvitring i gneisunderlaget langs flankene til det sen-devonske Dnieper-Donetsbassenget.
Artikkelen er et tillegg til Strandflaten– ett skritt nærmere en løsning på gåten
Samme type proterozoiske granitt som i bildet ovenfor. Granitten direkte under forvitringsfronten brytes som bygningsstein og markedsføres under navnet ‘Rose of Azov’. Grensen mellom forvitret og uforvitret granitt er derfor skarp. Kalkstein av karbon alder opptrer over dypforvitringen på en lokalitet noen kilometer unna. Grusforvitringen brukes lokalt til veibygging på samme måte som i Norge. Foto: Odleiv Olesen
Denne artikkelen ble først publisert i GEO 05/14
