Jordas mest utbredte mineral har endelig fått et navn: bridgmanitt.
BRIDGMANITT: Elektronmikroskopbilde av bergarten peridotitt ved 25 gigapascal trykk. Bildet viser et utsnitt av et eksperimenelt produkt. Den hvite linjen er 20 millimeter lang. Illustrasjon: Reidar Trønnes / forskning.no
Nesten 40 prosent av Jordas totalvolum består av et mineral som hittil har hatt betegnelsen “MgSiO3-basert perovskitt” eller “Mg-perovskitt”.
Mineralet er nå tilstrekkelig dokumentert i naturlig materiale, slik at det er blitt godkjent av den internasjonale mineralogiforeningen (International Mineralogical Association) med navnet bridgmanitt.
Bridgmanitt utgjør 75 prosent av bergarten peridotitt i den nedre mantelen, som igjen utgjør 54 volumprosent av Jorda.
Basaltiske bergarter, som utgjør mindre enn 5 – 10 prosent av mantelen, inneholder om lag 40 prosent bridgmanitt.
Samlet utgjør det «nye» mineralet ca. 40 prosent av Jorda.
LES OGSÅ: Jubileum for ny innsikt i Jordas dynamikk
Navnevalget
Det naturlige materialet der bridgmanitt er funnet og karakterisert, er årer med sjokksmelte i Tenham-meteoritten som falt ned i Queensland i Australia i 1875.
Forekomsten av mineralet i disse årene har vært kjent i minst 17 år, men er nylig dokumentert og beskrevet av Oliver Tschauner, University of Nevada, Las Vegas og Chi Ma, California Institute of Technology.
De har oppkalt mineralet etter Percy Bridgman (1882-1961), professor ved Harvard University og vinner av Nobelprisen i fysikk i 1946.
Bridgman var en pioner i studier av strukturforandringer i faste stoffer under høye trykk.
Disse eksperimentelle undersøkelsene ble senere videreført til materialene i Jordas indre av Bridgmans student, Francis Birch, som ble professor i geologi og geofysikk ved Harvard University.
Les mer om bridgmanitt i Reidar Trønnes’ blogg på forskning.no
