Forskere ved Universitetet i Bergen oppfordrer geologer til å gjøre flere dateringer knyttet til isdekkets utbredelse under den siste istiden øst i Barentshavet og i Tyskland og Polen.
Anna Hughes, her sammen med John Inge Svendsen (til venstre) og Richard Gyllencreutz under den nordiske geologiske vinterkonferansen i Helsingfors tidligere i år. Foto: Ronny Setså
10 års innsats. Over 900 vitenskapelige kilder. Mer enn 5 000 dateringer fra flere enn 2 500 geografiske lokaliteter.
Det ligger en formidabel arbeidsinnsats bak det som er den mest omfattende samlingen av data som forteller om isdekkets utbredelse for mellom 40 og 10 000 år siden i vår del av verden.
Det er Anna Hughes, postdoktor ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB) og Bjerknessenteret for klimaforskning (BCCR) som sammen med kollegene Jan Mangerud, John Inge Svendsen, Øystein Lohne og Richard Gyllencreutz står bak Database of the Eurasian Deglaciation (DATED).
Nylig publiserte de resultatene i forskningsartikkelen The last Eurasian ice sheets – a chronological database and time-slice reconstruction, DATED-1, som er publisert i tidsskriftet Boreas.
DATED-1 inkluderer alle dateringer publisert fram til 1. januar 2013, og en ny oppdatert versjon planlegges til slutten av 2017.
LES OGSÅ: Samler vår kunnskap om isdekket
Hull i kartet
– Forskjellen mellom minimal og maksimal isdekkeutbredelse er til enkelte tider og i enkelte regioner opptil 500 kilometer. Kartet vårt forteller dermed også forskere hvor vi bør legge ned mer arbeid i gjøre flere dateringer og observasjoner for å redusere usikkerheten, forklarer postdoktoren.
Og de største «hullene» i dateringsdata ligger i Barentshavet.
– Vi har samlet noen få dateringer herfra, men det ville vært fantastisk med flere, sier Hughes.
Spesielt i den østlige delen av Barentshavet, altså i russisk sektor, og på Novaya Semlja og i Karahavet, skulle hun gjerne sett flere dateringer.
– Men Novaya Semlja er en militært følsom sone, og det hjelper heller ikke at det har blitt utført atomprøvesprengninger der, så vi har små forhåpninger om nye data derfra.
Et annet geografisk område med usikre dateringer er isdekkets sørlige grense i Tyskland og Polen.
– Det finnes mange fine glasiale avsetninger i Tyskland og Polen, spesielt morener. Men dessverre er dateringene lite konsistente og motsier hverandre i noen tilfeller. Her bør det gjøres mer arbeid, konstaterer Hughes.
LES OGSÅ: Oppbygningen og tilbaketrekningen av isdekket
Kartet viser Nord-Europa og isdekkenes maksimale utbredelse. Illustrasjon: Hughes et al. 2015
Mål om full glasial syklus
Hughes kommer også med en del anbefalinger til sine forskerkolleger.
– Vi trenger bedre presisjon på dateringsmetodene for å redusere usikkerheten, og målrettede dateringer for å tette noen av hullene. Vi planlegger også å samarbeide tettere med geologer som kjenner til stratigrafien i et gitt område, sa hun.
Kartet viser alle de 5 477 dateringene som er lagt inn i DATED-1, deres geografiske posisjon, samt dateringsmetode. Havområdene har få dateringer. Illustrasjon: Hughes et al. 2015
Målet for den kommende databasen – DATED-2 – er at den skal strekke seg 120 000 år tilbake i tid og dermed representere en full glasial syklus. Også isdekket over Island skal inkluderes.
– Det finnes fortsatt mange hull i kartene våre, og vi håper å kunne tette noen av disse i DATED-2. Vi vil også undersøke høyden av isdekkene i mer detalj, og ikke bare utbredelsen, som har vært fokuset til nå.
– Vi ønsker videre å få bedre forståelse av hvordan isstrømmene opererte under tilbaketrekningen av isdekkene. Dette er viktig for å forstå dagens avsmelting av for eksempel isdekket på Grønland, avslutter Anna Hughes.
