Russiske kjerneprøver lagret hos Norges geologiske undersøkelse kan inneholde informasjon om utviklingen av livet på Jorda og hvorvidt liv kan eksistere på andre planeter.
Morten Smelror (til venstre) diskuterer kjernenes innhold sammen med NASA-direktør Timothy Lyons (midten) og Tony Prave fra University of St. Andrews i Skottland. Foto: Aivo Lepland
30 europeiske og amerikanske forskere viste stor interesse da Norges geologiske undersøkelse (NGU) viste frem kjerneprøver fra flere milliarder år gammel berggrunn i Russland i oktober.
I 2007 gjennomførte International Continental Drilling Program (ICDP) og en rekke internasjonale aktører sammen med NGU feltarbeid med boringer over fem måneder på Kolahalvøya og i Karelen i Russland.
Totalt ble 3,6 kilometer med kjerneprøver bestående av paleoproterozoiske bergarter (2 440 – 2 000 millioner år gamle) hentet opp og sendt til NGU for analyse.
– Materialet er helt unikt, ikke minst fordi det dekker den perioden da oksygen ble dannet, forteller Aivo Lepland, forsker ved NGU.
LES OGSÅ: Den største forurensningen noensinne
I samme tidsrom som Jorda gikk fra å være anoksisk til oksisk, fikk vi også vår første istid, en kraftig økning av svovel og næringsstoffer i havene og en radikal endring i karbonsyklusen. Også verdens første fosforholdige bergarter ble dannet i denne perioden.
To milliarder år gamle fosforitter kan gi forskerne informasjon om det tidlige livet på Jorda. Bildet viser NGU-forsker Aivo Lepland på feltarbeid i Karelen i Russland. Foto: Aivo Lepland
Forskerne mener materialet dessuten kan fortelle noe om livets utvikling – både på Jorda, men også på andre planeter. Blant deltakerne var Timothy Lyons, direktør fra NASA Astrobiology Institutes «Alternative Earths»-lag.
– Blant funnene i kjerneprøvene er verdens eldste forekomster av olje. Opphavet til denne oljen er primitive bakterier og ørsmå alger som var de eneste formene for liv som fantes i Jordas urtid, sier NGU-direktør Morten Smelror.
LES OGSÅ: Fant urgammel supergigant
Boreprosjektet og den norske forskningen på kjerneprøvene har vært støttet av Norges forskningsråd. Og kjerneprøvene ligger trygt i NGUs arkiver.
– Det sier seg selv at med 3,6 kilometer kjerneprøver, gjenstår det mye å forske på, sier Øystein Nordgulen, avdelingsdirektør i NGU.
– Disse kjernene vil ligge her som en ressurs for fremtidens geologer. Når vi vet at teknikker og analysemetoder stadig utvikler seg, kan vi være trygg på at materialet vil tilføre stadig nye geologiske oppdagelser.
Bildene viser bitumenholdige bergarter fra den to milliarder år gamle Kondopozhskayaformasjonen i Onegabassenget nær Onegasjøen i det vestlige Russland. Formasjonen representerer en av verdens eldste petroleumsforekomster. Foto: Melezhik et al., 2009
