Tinende permafrost i norske fjellområder kan gi flere steinsprang og skred i fremtiden. En ny doktoravhandling gir innsikt i hvor sensitiv permafrosten er for temperaturendringer.
Kartet viser utbredelsen av permafrost i Norge. Illustrasjon: Kjersti Gisnås / Institutt for geofag
Gjennom sin doktoravhandling ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo (UiO), har Kristin Sæterdal Myhra utviklet en numerisk modell som viser hvor sensitiv permafrost er for temperaturendringer.
Permafrost er et fenomen som beskriver områder der grunnen er fryst hele året. Permafrost er utbredt i arktiske og subarktiske strøk, samt i høyfjellet på lavere breddegrader. Kartet over viser utbredelsen av permafrost i Norge.
Permafrost har en stabiliserende effekt på grunnen. I fjellområder kan det redusere steinsprang og skred, og i arktiske områder er permafrosten kjent for å holde metangass fanget under bakken.
Men med høyere lufttemperaturer kan permafrosten tine, noe som kan føre til høyere utslipp av metan til atmosfæren og flere skred i norske fjellområder.
– Mye tyder på at det varmere klimaet bidrar sterkt til at permafrosten tiner. Men hvordan det skjer, og hvilke fjellområder som er utsatt, vet vi lite om, sier Myhra til UiO-nettavisen Titan.
Myhras modell kan bidra til forbedret kunnskap om hvor det er permafrost og hvordan den vil utvikle seg i tiden fremover.
Modellen mates med data fra 24 temperaturloggere som er plassert i norske fjellvegger. Data fra disse loggerne, samt tidligere samlede data, mates inn i modellen, som resulterer i bedre beregninger av hvordan temperaturen inne i veggen utvikler seg.
Både sol-, nedbør- og snøforhold påvirker utbredelsen av permafrost.
– Det kreves mange ulike typer kompetanse for å få gode beregninger, påpeker Myhra.
Kristin Sæterdal Myhra har tidligere skrevet om arbeidet sitt gjennom vår formidlingskonkurranse, se:
Fascinerende frost
Når frost kan flytte fjell
Modell for hvordan temperaturen endrer seg i en fjellvegg. Klikk for større bilde. Illustrasjoner: Kristin Sæterdal Myhra
Les mer om Myhras doktoravhandling på Titan.uio.no
