Forskerne i NORCRUST la denne uken ut på tokt for å undersøke havbunnen utenfor Lofoten og Vesterålen. Her skal de blant annet spore opp lekkasjer i to undersjøiske juv.
Toktdeltakerne. Foto: NORCRUST
Mandag denne uken la forskere fra Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved Universitetet i Tromsø og fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) ut på tokt med forskningsskipet G. O. Sars.
Som en del av forskningsprosjektet NORCRUST, skal forskerne undersøke kontinentalmarginen utenfor kysten av Lofoten og Vesterålen der målet blant annet er å finne lekkasjer i to undersjøiske juv.
Les den første toktrapporten nederst i saken.
NORCRUST har som formål å studere naturlige lekkasjer av hydrokarboner i Norskehavet og Barentshavet med nye, innovative metoder, der målet er å øke suksessraten for funn av nye hydrokarboner.
LES OGSÅ: Ny giv for lekkasjer
For «tapte» hydrokarboner kan gi verdifull informasjon om gjenværende ressurser i undergrunnen.
– Naturlige lekkasjer av hydrokarboner er en viktig del av petroleumsystemet som har vært oversett. Kartlegging av disse kan bidra til å øke prospektiviteten, sa Rolando di Primio, petroleumsystemanalytiker i oljeselskapet Lundin Norge i et intervju med geoforskning.no tidligere i år.
Analyser av gassen som lekker ut kan si om opphavet er biogent eller termogent, og hvorvidt den kommer fra en kjent og prospektiv kildebergart.
Undersøkelser og prøvetaking nordvest for Svalbard. Video: NGU / NORCRUST
– Når vi vet at gass lekker opp fra et sted, kan seismiske data hjelpe oss å finne ut hvor gassen har kommet fra. Ikke minst kan seismikken fortelle om mulige migrasjonsbaner i undergrunnen.
Ved å kartlegge og ta prøver av såkalte karbonatskorper kan forskerne også lære om tidligere tiders lekkasjer. Skorpene er et resultat av at bakterier nærer seg på gassen som siver ut. I prosessen oksideres metanet, og karbonatmineraler som kalsitt og aragonitt felles ut.
– Ved å datere skorpene kan vi lære når utfellingen av karbonat og lekkasjene fant sted. Disse dateringene gjør vi i samarbeid med British Geological Survey, som har de beste laboratoriene for slike analyser, fortalte Aivo Lepland.
Lepland er forsker ved NGU og CAGE. Sammen med Terje Thorsnes (NGU) og Jochen Knies (NGU, CAGE) er han initiativtaker bak NORCRUST-prosjektet, som startet sommeren 2016.
Prosjektet er støttet av Norges forskningsråds PETROMAKS2-program for en fireårsperiode, og øvrige partnere er, foruten Lundin Norge, Statoil og Eni Norge.
Målet for toktet. Illustrasjon: NORCRUST / NGU
Toktrapport dag 1 (skrevet av Jochen Knies):
Vi mønstret om bord på G.O. Sars tidlig om morgenen den 7.8.17. Vi er fire forskere fra NGU (Jochen Knies, Aivo Lepland, Wei Li Hong, og Tobias Himmler), fire forskere fra CAGE-UiT (Arunima Sen, Haoyi Yao, Pierre-Antoine Dessandier og Kasia Melaniuk), samt kommunikasjonsmedarbeider for CAGE, Maja Sojtaric.
Vel ombord fikk vi en sikkerhetsgjennomgang sammen med Kaptein Hans Troland, før vi ble vist rundt på S.O Sars av skipets førstestyrmann. Morgenen gikk med til å pakke ut og montere utstyr i skipets laboratorium. Lunchpausen ble avbrutt av en brannøvelse.
I løpet av ettermiddagen gjennomgikk vi planen for toktet. Målet vårt ligger sørvest for Lofoten og Vesterålen, på 750 meters dyp ved kontinentalmarginen. Basert på målinger fra MAREANO-programmet skal vi lete etter lekkasjer i to undersjøiske juv ved hjelp av en ROV ved navn Ægir.
Videre ble ettermiddagen brukt til å installere sonaren (en multibeam bathymetric survey) på Ægir. Med denne skal vi kartlegge den sørligste av de to undersjøiske juvene med 20 centimeters oppløsning.
Ut i fra denne kartleggingen skal vi avgjøre hvor vi senere skal ta prøver.
