Norske og internasjonale forskere har gjort feltarbeid i Dronning Maud Land i Antarktis. Målet er å rekonstruere klimahistorien flere millioner år tilbake i tid.
Totalt 11 forskere deltok på ekspedisjonen. Prosjektleder Ola Fredin står som nummer fire fra venstre. Foto: ngu.no
– Vi arbeidet i en fjellkjede 300 – 500 kilometer inn fra kysten av Dronning Maud Land på opp mot 3 000 meters høyde, forteller Ola Fredin, forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Fredin er leder for prosjektet Measuring & Modeling Antarctic Geomorphology and Ice Change in Dronning Maud Land, Antarctica (MAGIC-DML) der forskere fra flere nasjonaliteter, inkludert Norge, deltar.
Målet er å forstå klimavariasjoner på kontinentet i sør flere millioner år tilbake i tid, ved å blant annet avdekke endringer i isvolumet opp gjennom historien.
Over en periode på to måneder sist vinter har forskerne tatt prøver av flyttblokker som isen har avsatt rundt nunataker. En nunatak er en isolert bergmasse eller fjelltopp som stikker opp gjennom en isbre.
Feltarbeidet fant sted sør for den svenske Wasa-basen. Trollstasjonen er også avmerket på kartet. Kart: ngu.no / Google Earth
Prøvene skal aldersbestemmes med metoden kosmogen nuklid datering som innebærer at forskerne undersøker hvor lenge en bergart har vært over isen og blitt eksponert for kosmisk stråling.
Sammen med høyoppløselige satellittbilder, skal dette gi god oversikt over landskap, topografi, avsetninger og tidligere brebevegelser.
– Vi vet allerede at iskappen over Dronning Maud Land har vært tykkere enn i dag. Med de metodene vi nå har tatt i bruk kan vi avdekke komplekse geologiske historier. Det betyr at vi kan prøve å forstå hvordan isen i Antarktis reagerer på klimasvingninger og samtidig sammenligne det med siste istid i Skandinavia, forklarer Fredin.
NUNATAK: Forskerne leter etter egnede prøver på fjellet Månesigden i Sivorgfjella. Foto: ngu.no
Feltarbeid i Antarktis byr på logistiske og sikkerhetsmessige utfordringer.
Forskergruppen ble fløyet til den norske Troll-stasjonen fra Cape Town i Sør-Afrika, før de ble fraktet videre til den svenske Wasa-basen. Derfra kjørte de ut til fjellene hvor de bodde i telt i en til to uker av gangen.
– Vi hadde med både fjellfører, lege og tekniker. Sikkerheten ble svært høyt prioritert. Ingen fikk løpe eller hoppe, her skulle vi bevege oss kontrollert. Et beinbrudd langt ute i dette isødet, kunne ha blitt katastrofalt, sier Fredin.
Prosjektet har fått finansiell støtte av Norsk Polarinstitutt og det svenske Polarforskningssekretariatet, samt offentlig forskningsfinansiering fra alle de deltakende landene.
