Kontinentalskråningen nord for Svalbard kan stå ovenfor et fremtidig kjempeskred.
Batymetrisk kart over studieområdet på kontinentalskråningen nord for Svalbard viser skredet som gikk for 30 000 år siden og den ustabile skråningen (markert i rosa og turkis farge). Illustrasjon: Geissler et al., 2016
Denne artikkelen ble først publisert august 2017.
Tsunamier som følge av undersjøiske massebevegelser regnes blant de største geofaretruslene vi kjenner til.
I vår del av verden er trolig det 8 000 år gamle Storeggaraset i Norskehavet det mest kjente. Skredhendelsen flyttet om lag 5 500 km3 sedimenter, og dannet en tsunami med bølgehøyder på opptil flere titalls meter ved kysten av Norge, Island, Grønland, Shetland, Færøyene og Skottland.
Ikke fullt så kjent er det 30 000 år gamle skredet på kontinentalskråningen nord for Svalbard, kalt Hinlopen/Yermak Megaslide (HYM). Massebevegelsen for dette skredet var omtrent halvparten av Storeggaraset i volum.
Nå har forskere ved Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) og de tyske institusjonene Alfred Wegener Institut, GEOMAR og Christian-Albrects-Universität gjort nærmere undersøkelser av den vestlige delen av kontinentalskråningen nord for Nordaustlandet.
3D-modell av skråningen nord for HYM-skredet avslører flere tegn på ustabilitet. Illustrasjon: Geissler et al., 2016
Resultatene ble for en tid tilbake publisert i tidsskriftet Nature Scientific Reports.
Forskningen viser at det eksisterer flere tegn på en ustabil skråning nord for HYM, blant annet sprekker i havbunnen, et begynnende glideplan i de sedimentære lagene under havbunnen og begynnende utvikling av rotasjonsblokker i de nedre delene av skråningen.
Forskerne har avgrenset den ustabile delen og regnet seg frem til at et område på 600 km2 med 200 km3 sedimenter potensielt kan rase ut. Dette volumet tilsvarer vannet i Norges 20 største innsjøer kombinert.
Samtidig påpeker forskerne at det var et overtrykk i porene som utløste det nærliggende HYM-skredet, og at mangel på overtrykk i dag gjør at den ustabile skråningen ligger i hvile eller at den siger sakte.
Illustrasjonen viser et seismisk tverrsnitt av den ustabile skråningen. Tidligere skredavsetninger er markert i oransje farge. Illustrasjon: Geissler et al., 2016
Overtrykket kan ha blitt dannet som følge av gasshydrater som tinte til metangass under en periode da havnivået sank. Forskerne spekulerer dermed i at et fremtidig ras på skråningen kan kreve en ny periode med overtrykk i porene.
Overtrykk kan skapes om store mengder sedimenter blir avsatt hurtig, eller ved tilsig av gass av fra dypere lag.
Under toktet fant forskerne forekomster av gasshydrater noen kilometer nord for HYM, og om disse hydratene tiner, kan gassen bevege seg i retning av den ustabile skråningen og bidra til overtrykk i porene.
Et eventuelt skred på skråningen kan bli blant de 15 største ikke-vulkanske undersjøiske skredene som har gått de siste 36 000 årene, og danne en stor tsunami.
