Seismisk aktivt: Gule sirkler markerer registrerte skjelv i Nordland. Illustrasjon: NEONOR2
I perioden 2013 – 2016 registrerte NORSAR og Universitetet i Bergen mer enn 1 200 jordskjelv, de fleste små, i Nordland. Fylket er Norges mest jordskjelvbelastede i landet.
– Vi har en forkastningssone som strekker seg øst i det vi kaller Helgeland-bassenget i Norskehavet og nordover til Vestfjorden. Jordskjelvene finner i stor grad sted langs denne seismisk aktive sonen som delvis følger strandflaten vest for kystfjellene i Nordland, sier Odleiv Olesen, forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) i en pressemelding på ngu.no.
Olesen har ledet det tverrfaglige forskningsprosjektet NEONOR2, som har tatt sikte på å forstå spenningsforholdene i jordskorpen i Nordland.
Odleiv Olesen er forsker i Norges geologiske undersøkelse og har ledet prosjektet NEONOR2. Foto: Ronny Setså
NEONOR2 har blant annet hatt som mål å undersøke hvordan den høye seismiske aktiviteten har påvirket eventuelle petroleumsressurser på sokkelen.
Under de siste istidene i kvartær ble store mengder sedimenter erodert og transportert fra fastlandet og ut på sokkelen. Dette har ifølge Olesen skapt en komplisert tektonisk historie langs kysten av Nordland, og den dag i dag opplever området høyere seismisk aktivitet sammenlignet med resten av Fennoskandia.
Kort sagt fører avlasting av sedimenter i et område til heving og ekstensjon av jordskorpen.
Og forskningsdataene, som inkluderer registrerte jordskjelv, satellittmålinger (InSAR), GPS-data og eldre landhevingsdata, har alle pekt på ekstensjon av jordskorpen i deler av Nordlands kystområder.
Det viste seg dessuten å være en sammenheng mellom forekomsten av observerte jordskjelv og i hvor stor grad områdene har blitt avlastet eller lastet av sedimenter under kvartær.
Flere årsaker
Foruten erosjon og avsetning, ser også de høye fjellene langs kysten av Nordland ut til å spille en rolle.
Ifølge Olesen bidrar fjellene til høye spenninger i den øverste kilometeren av berggrunnen (kompresjon). Tre andre faktorer som kan påvirke de tektoniske forholdene; landheving etter at innlandsisen smeltet for 10 000 år siden, riftprosesser i den midtatlantiske fjellryggen og endringer i grunnvannsstanden.
Ethvert skjelv som finner sted skyldes en utløsning av spenninger i skorpen som kan ha blitt bygget opp over tid.
På land er skjelvene typisk grunne (to – tolv kilometers dyp) og opptrer ofte som svermer med opptil flere hundre skjelv over en periode på dager eller uker.
Ny sverm og eldre storskjelv
En slik sverm (fem skjelv) ble nylig registrert av NORSAR i Meløy-området i perioden 16. – 20. januar. Skjelvene hadde en styrke på omtrent 2,5.
20. januar 2019 ble tre skjelv registrert i Meløy-området fra NORSARs stasjon ved Jettan i Troms. Illustrasjon: NORSAR
Under havbunnen er skjelvene typisk på større dyp (10 – 25 kilometer) og bevegelsene nede i jordskorpen kan variere mer enn på land.
Landets største kjente skjelv fant sted i ytre del av Ranafjorden i 1819. Skjelvet, som hadde en styrke på ca. 5,8, utløste steinsprang og jordskred fra fjellsidene, samt stående bølger i fjorden. Også infrastruktur ble skadet, men ingen liv skal ha gått tapt.
Forskningsresultatene fra NEONOR2 kan være til nytte for oljeselskaper som driver leting på norsk sokkel. Dataene er også relevante i geofaresammenheng. Informasjon om risiko for og størrelse på fremtidige skjelv er viktig informasjon for bygg- og anleggsbransjen, gruveselskaper og kommuner og lokalbefolkning.
NEONOR2 har blitt støttet av elleve oljeselskaper og Norges forskningsråd gjennom PETROMAKS2-programmet. Prosjektpartnere har vært NGU, NORSAR, Kartverket, Universitetet i Bergen, Luleå tekniske universitet, Oljedirektoratet og Norut.
