Hvor er all plasten?

Hvert år produseres om lag 300 millioner tonn plast globalt og produksjonen er økende. Mer enn 8 millioner tonn plast ender hvert år i havet. Av dette finner vi kun igjen en liten mengde plastavfall på havoverflaten.

Vi kjøper ofte mer enn vi trenger, og det meste er pakket inn i plast eller fraktes i plastposer. Plastavfall som ikke håndteres riktig, ender dessverre ofte i vannveiene og til slutt i havet.

Nylige estimater har vist at det finnes omtrent 150 millioner tonn plast i havet, og det er anslått at kun én prosent av det marine plastavfallet flyter på havoverflaten, og at fem prosent ligger i strandsonen. Resten er ofte referert til som «den forsvunne plasten».

Jakten på plasten

Flere studier har vist at det finnes langt høyere nivåer av mikroplast, dvs. plastbiter mindre enn 5 mm i diameter, på havbunnen sammenliknet med havoverflaten.

Fordelingen av plast i havet påvirkes av flere faktorer. Overflatestrømmer og vindmønstre transporterer plast over store strekninger. Hvorvidt plast i havet synker eller ikke, er avhengig av blant annet plastmaterialets massetetthet, størrelse og form.

Selv flytende plast kan med tiden synke og dermed ende opp i sedimenter på havbunnen.

Eksempelvis kan begroing av alger gjøre plasten tyngre slik at den begynner å synke. I tillegg kan plast som spises av dyr i havet komme ut igjen som avføring, som synker til bunns.

Figur 1: En blanding av plast og alger som synker i vannkolonnen. Foto: NGI

Plast som havner i miljøet vil over tid brytes ned til mikroplast. Uansett størrelse er plast i miljøet en bekymring, men en av utfordringene med mikroplastpartiklene er at de er vanskelige å skille fra andre små partikler.

Når de først har funnet veien ut i miljøet, blir de dermed nærmest umulige å fjerne. I tillegg kan dyr forveksle de små plastpartiklene med mat. Dette kan gi indre skader, fordøyelsesproblemer og falsk metthetsfølelse.

Mikroplast kan også inneholde miljøgifter, ettersom plast kan være tilsatt farlige kjemikalier.

Kartlegging av mikroplast

For å bedre forstå hva som skjer med mikroplast i miljøet, har NGI utviklet en metode for å separere og kvantifisere mikroplast i sediment.

Metoden er blant annet brukt i kartleggingsarbeid utført i samarbeid med DNV GL på oppdrag for Miljødirektoratet, der det ble funnet mikroplast i flere sedimentprøver fra havbunnen i Nordsjøen og Barentshavet, og også i bunnlevende organismer (børstemark) fra de samme stedene.

Disse arbeidene er utført i forbindelse med to mastergrader på NGI (Øyvind Lilleeng og Jakob Bonnevie), under ledelse av NGI ved prof. Hans Peter Arp og Heidi Knutsen.

I overenstemmelse med andre studier, ble det funnet mikroplast i de undersøkte havbunnssedimentene. Videre ble det funnet mer mikroplast i børstemark enn i sediment fra de undersøkte områdene, noe som tyder på at mikroplast hoper seg opp i organismene.

Det arbeides nå videre med å undersøke om det er forskjell mellom mikroplastnivåene i det biologiske materialet (selve børstemarkene) og røret de bygger rundt seg som beskyttelse. Børstemark er tallrike og finnes overalt havet, og mikroplast i børstemark kan derfor ha relevans for store deler av næringskjeden.

Veien videre

NGI arbeider videre med å avdekke omfang og kilder til mikroplastforurensning. Vi må finne ut hvordan mikroplast oppfører seg i miljøet, med hensyn til transport, giftighet og livsløp, og ikke minst finne de rette tiltakene.

Et internasjonalt samarbeid er nødvendig for å redusere plastutslipp, forstå hvor all plasten vi har sluppet ut er havnet, samt for å samarbeide om de rette tiltakene for fremtiden. Gjenvinning og en bærekraftig avfallsstrøm må være hovedregelen i fremtiden.