Et ustabilt fjellparti på Skredkallen på Vannøya i Troms kan ha siget 20 meter i moderne tid. Nå gjøres detaljerte undersøkelser for å finne ut om et skred kan være i vente.
Leif Trønnes, Steffen Bergh, Louise Vick – Department of Geoscience, UiT The Arctic University of Norway
Dronebilde av Skredkallen: Til høyre ses Kaillen, den 100 meter høye steinpilaren som er i ferd med å topple ut.
Denne artikkelen ble først publisert oktober 2018 og var blant fjorårets mest leste saker.
Flere ustabile fjellsider i Nord-Norge og spesielt i Troms fylke har blitt kartlagt og beskrevet de siste årene, og gitt en bedre forståelse av utglidningsmekanismer og kontrollerende geologiske faktorer.
Fortsatt er en bedre forståelse av ulike scenarier av ustabile fjellsider nødvendig for å redusere faren for mennesker og infrastruktur i Norge.
Skredkallen på Vannøya i Troms er én av disse ustabile fjellpartiene der detaljert undersøkelser nå har startet. I dette studiet er hytter og spesielt turgåere eksponert for risiko.
Med sine 482 meter over havet regnes Skredkallen som et aktivt ustabilt fjellparti (URS), og befinner seg på en bratt østlig vendt fjellside på øya.
Berggrunnen hører til det neoarkeiske til paleoproterozoiske West Troms Basement Complex, og studieområdet består i hovedsak av gneiser og metamorfe sandsteiner med godt etablert foliasjon som følge av folding og skyving.
Området består også av mange forkastninger, og URS er karakterisert av en kollapset terrasse avgrenset av en bakskrent og bratte laterale skrenter.
Tre personer er markert i rødt for målestokk øverst til venstre langs bakskrenten. Bildet er tatt på skrå ned mot nord.
Flere rasavsetninger vitner om en tidligere kollaps, mest sannsynlig en gang etter den siste istiden. I dag står det kun en liten terrasse igjen nær toppen av fjellsiden, og dette utgjør hovedområdet i den pågående studien.
Basert på folks beretninger kan denne terrassen ha siget 20 meter nedover fjellsiden i moderne tid. Satellittdata (InSAR) bekrefter at terrassen er i bevegelse med en hastighet på 1,5 centimeter per år. Også ferske skredavsetninger under den bratteste delen av fjellsiden støtter opp under dette.
Skredavsetningene under fjellsiden er hele 500 meter brede i det nederste området og strekker seg hele 1,3 kilometer ut fra kildeområdet i toppen av fjellpartiet.
I august i år ble Skredkallen undersøkt i to uker med fokus på detaljert strukturell kartlegging av sprekker, foliasjon, geomorfologi og geologi. Dronebilder blir en viktig del av analyseringen av fjellpartiet.
Terrassen som utgjør hovedområdet viser en rotasjonsbevegelse mens omkringstående pilarer, en av dem hele 100 meter høy, er i ferd med å velte ned fjellsiden (såkalt toppling). Kinematiske analyser utført på stedegne sprekker langs bakskrenten, viser at direkte toppling er det mest sannsynlige scenariet i dette fjellet.
I skrivende stund må videre arbeid gjøres for å fullt ut forstå URS, blant annet rotasjonsanalyse, strukturelle profiler, skredmodellering og analyse av strukturdata basert på dronebilder.
Bilde tatt på skrå ned mot øst. Steinpilaren som toppler ut til venstre i bildet, terrassen i midten.
Leif Trønnes presenterte disse funnene under Geofaredagen 2018 i Lillestrøm 1. november. Geofaredagen avholdes i regi av Stiftelsen NORSAR og er et møtested for studenter, undervisere og folk som jobber med geofarer i Norge.
Referanser
Bergh, S. G., Kullerud, K., Armitage, P. E., Bouke Zwaan, K., Corfu, F., Ravna, E. J., & Inge Myhre, P. (2010). Neoarchaean to Svecofennian tectono-magmatic evolution of the West Troms Basement Complex, North Norway. Norwegian Journal of Geology/Norsk Geologisk Forening, 90.
Indrevær, K., Bergh, S. G., Koehl, J.-B., Hansen, J.-A., Schermer, E. R., & Ingebrigtsen, A. (2013). Post-Caledonian brittle fault zones on the hyperextended SW Barents Sea margin: New insights into onshore and offshore margin architecture. Norwegian Journal of Geology, 93(3-4).
