Øya Bømlo representerer en gammel havbunnskorpe og geologien forteller oss at den kan sies å være mer amerikansk enn norsk.
Bømlo er en vulkansk øybue som ble dannet i Iapetushavet for om lag 490 millioner år siden. Senere kolliderte øybuen med Laurentia (dagens Nord-Amerika). Kilde: Andreas Viken
Øya Bømlo i Sunnhordland representerer en gammel havbunnskorpe som ble dannet over en subduksjonssone der en vulkansk øybue gradvis utviklet seg. I tillegg finner vi sedimentære avsetninger som har hjulpet oss å forstå hvor Bømlo kommer fra.
LES OGSÅ: Et geologisk og arkeologisk utstillingsvindu
Øybuen, og den eldste delen av Bømlo, ble dannet for 494 millioner år siden i det tidligere Iapetushavet som skilte de gamle kontinentene Laurentia (Nord-Amerika og Grønland) og Baltika (blant annet Norge) fra hverandre.
I løpet av 20 millioner år utviklet øybuen seg til et mer modent system (se illustrasjonen over), lignende det vi finner i Indonesia-området i dag. Øybuen utviklet seg nært Laurentia, og kolliderte senere med dette kontinentet. Dette vet vi ved å blant annet analysere sedimentene som i dag ligger innimellom de vulkanske bergartene.
Slike studier er kjent som provenansstudier, som hjelper oss til å finne kilden til sedimenter. Metoden blir ofte benyttet på zirkoner (se bildet under), som er svært slitesterke og motstandsdyktige. Derfor opptrer zirkoner ofte i sedimentære lagpakker, som for eksempel sandsteiner.
Zirkonkorn fotografert med elektronmikroskop. Foto: Irene Heggstad ELMIlab, © UiB.
I sandsteinen mellom de vulkanske bergartene på Bømlo var det mange aldre representert (se grafen under), som dermed tyder på mange kilder. Interessant er det å se mange korn over 2,5 milliarder år, og særlig et korn på hele 4 milliarder år – Norges eldste mineral! Hvor kom dette kornet fra?
Slike gamle korn kan verken komme fra øybuen (490-470 millioner år) eller det baltiske kontinentet. Baltika består av bergarter som ikke er eldre enn 2,5 – 2,9 milliarder år. Norges eldste mineral har derfor trolig kommet fra naboen i vest – Laurentia. Her finner vi svært gamle bergarter, fra 2,5 milliarder år og opp til 4 milliarder år.
Kornet forteller oss altså at Bømlo ble utviklet utenfor Laurentia, hvor gamle korn ble fraktet ut i havet og avsatt nært den vulkanske øybuen. Deretter ble Bømlo en del av dette gamle nordamerikanske kontinentet. Under den kaledonske fjellkjedefoldingen, kollisjonen mellom Baltika og Laurentia, ble Bømlo og det gamle kornet skjøvet opp på det baltiske kontinent.
Geologien forteller oss altså at Bømlo kan sies å være mer amerikansk enn norsk.
Figur som viser alder og korn i sandstein.
