MAREANO har kartlagt havbunnen ved Bjørnøya i Barentshavet og avdekket en rik geologisk historie.
Kartlagt område i Kveithola og på kontinentalskråningen. Illustrasjon: MAREANO
Kartleggingsprogrammet MAREANO har publisert nye geologiske kart over den marine dalen Kveithola nordvest for Bjørnøya.
Under den siste istiden var Barentshavet bunnfryst og isen har slipt, transportert og avsatt store mengder sedimenter. I Kveithola viser de nye kartene strømlinjeformede landformer som ble dannet parallelt med brebevegelsene og som videre tyder på at breene beveget seg hurtig i dette området.
Skissen viser brehistorien i Kveithola. Illustrasjon: MAREANO
Landformene viser også spor av utrasninger av material fra Kveithola og ned kontinentalskråningen. Det største raset er kjent som Kveitholaraset.
Nye landformer ble dannet da isen trakk seg tilbake for om lag 18 000 år siden. Tilbaketrekkingen ble avbrutt av flere pauser, og disse pausene har gitt opphavet til grunningssonekiler, rygger av kompakte og harde sedimenter, dannet ved brefronten og delvis under isen.
I moderne tid har strøm- og bølgeforhold skapt sanddyner på havbunnen som kan minne om de vi kjenner fra Sahara-ørkenen.
Tverrsnitt av sandbølger nord for Bjørnøya dannet av de unike strøm- og bølgeforholdene. Illustrasjon: MAREANO
Forskningsprogrammet MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimenter i norsk havområder. Den daglige faglige driften utføres av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Sjødivisjonen i Kartverket.
